Korsets Seier Lederskap

Siste nett på sak

Nå får Korsets Seiers lesere enda mer stoff.
Les mer

Siste leder

«Her finnes det en medaljens bakside som ikke er vakker,» Anne Gustavsen, ansvarlig redaktør i Korsets Seier.
Menighetenes alkoholaksept er en utfordring for de tørrlagte.
Les mer

Siste Innspill

«Hardt arbeid, svik, ensomhet, smerte og frustrasjon bør ikke overraske oss,» sier Frank B. Erlandsen, pastor i Betel, Trondheim.
Pastorer har ikke råd til å være selvopptatte og selvmedlidende.
Les mer

Siste reportasjer

MOTSTRØMS: En femtedel av Oslos befolkning bor i den kulturelle, etniske og religiøse smeltedigelen Groruddalen. Familien Lunde har flyttet til dalen for å bygge menighet.
Opp imot 2.000 etniske nordmenn forlater hvert år Groruddalen. Men den unge familien Lunde har flyttet motsatt vei for å plante menighet.
GAMMEL KRISE: Det var mye fokus på Europa som den nye misjonsmarken for ti år siden. Så ble kristenheten litt lei av den nyheten.
Men vi har sluttet å bry oss.
FRIHET: Beboere på Evangeliesenteret på Roa i lovsang i 1990. Senteret ble det første av mange da det ble startet i 1983.
For 30 år siden begynte et lite stykke vekkelseshistorie i en garasje i Tønsberg.

Siste nærbilder

Daniel Grahn er avtroppende sjefsredaktør i den svenske avisen Dagen, som ble startet av den svenske pinselederen Lewi Pethrus i 1945.
Avtroppende redaktør Daniel Grahn tar kraftig oppgjør med kristne avislesere.
I AKSJON: Per Kørner driver Den norske kirke i eksil sammen med Børre Knutsen og Ludvig Nessa. Her aksjonerer han mot abortpraksisen på Haukeland sykehus i 2012.
Aksjonistprest per kørner ber kristne se til Jesus. Han turte å aksjonere, mener han.
Daniel Selstø (18) er russ på Knarvik videregående skole utenfor Bergen. Han står bak Edruss-prosjektet i regi av Juvente.
Istedenfor å drikke alkohol, ønsker Daniel Selstø (18) å slåss mot drikkepresset.

Siste samtaler

MEDIEKJØR: Truls Liland var informasjonssjef under mediekjøret rundt Verdibanken det siste halvåret.
I kjølvannet av mediestormen mot Verdibanken, rykket Truls Liland opp til banksjef.
TILLIT: Håkon Jahr har hatt suksess i forretningslivet. Likevel håper han at andre evner har gitt ham tillit i menighetsarbeidet.
Håkon Jahr (60) kunne verken synge eller preke. Men menighetsleder skulle han bli likevel.
FORVANDLING: Monika Johansen (48) husker fortsatt hvordan livet endret seg da foreldrene Ludvig og Lise ble frelst.
Lise og Ludvig Karlsens datter, Monika Johansen (48), forteller om den mørke barndommen. Og om hvordan frelsen forandret alt.

Under samme tak

 
 
 
 
Skrevet av Østby, David André
Publisert 27.04.2012
Dersom din menighet var en familie; hvordan ville den sett ut?

«Vi har mistet familiefølelsen,» sier den svenskfinske pastoren Kenneth Grönroos. Hele intervjuet vi gjorde med ham i Helsingfors sist uke, kan du lese på side 4 og 5. De seneste årene har Grönroos satset alle krefter på å gjøre Finlands eldste pinsemenighet til et hjem for også neste generasjon.

«Velkommen hjem» er et slagord opprinnelig innført av Hillsong-menigheten i Australia, men som også brukes av menigheter her hjemme. Og nettopp «hjemmet» er et godt bilde på menigheten, selv om mange har erfart at generasjonsmotsetninger mellom hjemmets fire vegger er noe av det mest krevende som finnes.

Livet i familien er ofte harmonisk når hver generasjon holder seg i ulike avdelinger av huset. Det er under familiemiddagen at forskjellene kommer til syne: Når småbarna bråker, tenåringene opponerer, de unge voksne krever plass, foreldrene føler seg fremmedgjort og besteforeldrene lengter tilbake til ungdommens glansdager.

Kunsten å være en familie handler ikke om å leve livet på hvert sitt rom, for så å møtes til en familiemiddag i ny og ne. Den handler heller ikke om enighet eller uniformskrav. Familiefølelsen skapes av en hjertekontakt som visker ut forskjellene i det synlige.

Kenneth Grönroos løfter opp foreldregenerasjonens ansvar som voksne: «Jeg klamrer meg fast ved følelsen av at dette er mine barn,» sier han. Men det er ikke alltid lett. Foreldre trenger ikke nødvendigvis være enige med sine barn, dele deres musikkstil eller klessmak. Men i bunnen ligger det et ønske om at de skal lykkes.

Generassjonsskiftene er, og har alltid vært, det mest kritiske punktet i menighetens utvikling. Det er også en direkte årsak til at mange menigheter i dette landet står i fare for å dø ut, slik Filadelfiamenigheten i Helsingfors risikerte for noen år siden. Det er naturlig for en familie å vokse, og stadig nye generasjoner må gis rom for at slekten skal videreføres. Slik må det også være i den åndelige familien. «Folk vil alltid forlate kirken, men det er vi som bestemmer hvem som forlater den,» sier Grönroos. La oss sørge for at vi ikke mister dem som skal føre menigheten lenger enn oss selv. KS

Utskriftsvennlig versjon


 

Kjøp eAvis her!

Les PDF-utgaven av Korsets Seier

Copyright

© 2012 Korsets Seier
Publikasjoner AS.

All kopiering, reprodusering, videre bearbeidelse eller lignende som helt eller delvis bygger på innholdet på disse sidene er strengt forbudt i henhold til lov om opphavsrett uten særskilt skriftlig tillatelse fra Korsets Seier Publikasjoner AS.

Mest leste nyheter

Mest leste artikler

Siste Ord