 Under samme takPublisert 27.04.2012 Dersom din menighet var en familie; hvordan ville den sett ut?
«Vi har mistet familiefølelsen,» sier den svenskfinske pastoren Kenneth Grönroos. Hele intervjuet vi gjorde med ham i Helsingfors sist uke, kan du lese på side 4 og 5. De seneste årene har Grönroos satset alle krefter på å gjøre Finlands eldste pinsemenighet til et hjem for også neste generasjon. «Velkommen hjem» er et slagord opprinnelig innført av Hillsong-menigheten i Australia, men som også brukes av menigheter her hjemme. Og nettopp «hjemmet» er et godt bilde på menigheten, selv om mange har erfart at generasjonsmotsetninger mellom hjemmets fire vegger er noe av det mest krevende som finnes. Livet i familien er ofte harmonisk når hver generasjon holder seg i ulike avdelinger av huset. Det er under familiemiddagen at forskjellene kommer til syne: Når småbarna bråker, tenåringene opponerer, de unge voksne krever plass, foreldrene føler seg fremmedgjort og besteforeldrene lengter tilbake til ungdommens glansdager. Kunsten å være en familie handler ikke om å leve livet på hvert sitt rom, for så å møtes til en familiemiddag i ny og ne. Den handler heller ikke om enighet eller uniformskrav. Familiefølelsen skapes av en hjertekontakt som visker ut forskjellene i det synlige. Kenneth Grönroos løfter opp foreldregenerasjonens ansvar som voksne: «Jeg klamrer meg fast ved følelsen av at dette er mine barn,» sier han. Men det er ikke alltid lett. Foreldre trenger ikke nødvendigvis være enige med sine barn, dele deres musikkstil eller klessmak. Men i bunnen ligger det et ønske om at de skal lykkes. Generassjonsskiftene er, og har alltid vært, det mest kritiske punktet i menighetens utvikling. Det er også en direkte årsak til at mange menigheter i dette landet står i fare for å dø ut, slik Filadelfiamenigheten i Helsingfors risikerte for noen år siden. Det er naturlig for en familie å vokse, og stadig nye generasjoner må gis rom for at slekten skal videreføres. Slik må det også være i den åndelige familien. «Folk vil alltid forlate kirken, men det er vi som bestemmer hvem som forlater den,» sier Grönroos. La oss sørge for at vi ikke mister dem som skal føre menigheten lenger enn oss selv. KS  
 |
|||||||||||
