– Breivik er også et menneske

–  Mediene konkurrerer i å frata Breivik alle menneskelige trekk, og presentere et kaldblodig monster. Hvorfor reagerer vi slik?

– I dette konkrete tilfellet står vi overfor en handling som er historisk grusom, og  jeg opplever denne demoniseringen som et uttrykk for hevn. Når vi ellers har et behov for å gjøre drapsmenn til monstre, helt forskjellige fra oss selv, så tror jeg det handler om frykten for våre egne brister. Kanskje møter vi i drapsmannen noe som er skremmende likt oss selv. I stedet for å konfrontere egne mørke følelser, kjenner vi oss bedre ved å distansere oss fra «disse monstrene».

– Breivik tok livet av 77 mennesker. Er det et mål å tilgi ham?

– Så lenge Breivik selv ikke ber om en slik tilgivelse, er ikke det veldig aktuelt. Vi trenger å framholde hans gjerninger som grusomme og ondskapsfulle. Men for vår egen del trenger vi å verne oss mot bitterhet og hat, og i en slik prosess kan tilgivelse spille en rolle.

– I ditt arbeid som fengselsprest i Ringerike Kretsfengsel møter du mange mordere. Hvordan forbereder du deg til samtaler med mennesker som har tatt liv?

– For å svare litt brutalt, så forbereder jeg meg ikke, rett og slett fordi det skjer så ofte at jeg ikke har tid til å forberede meg. 
Men det jeg kan si litt generelt, er at selv om jeg har full tilgang til alle doms-papirer, så er det sjelden jeg vet hva den innsatte soner for første gang vi møtes. 
Det er et bevisst valg, jeg vil møte mennesker og ikke dommene deres. Hva de er dømt for, kommer fram før eller senere.

– Hvor vanlig vil du si det er at en drapsmann «kapitulerer» under soning?

– Min erfaring er at de som har begått drap knekker sammen før de kommer til soning, og at soningen blir en arena der de kan stable seg på beina igjen.

– Møter du ofte behovet for tilgivelse hos de dømte drapsmennene? 

– Det varierer. De aller fleste kjemper voldsomt med dårlig samvittighet overfor de menneskene de har påført skade eller sorg. Behovet for tilgivelse fra Gud er jo først og fremst et tema for de som tror, og dem er det ikke rent få av her inne. Når det gjelder tilgivelse er ikke det noe vi selger på billigsalg her, men i sammenheng med anger og omvendelse kan vi frimodig forkynne syndenes forlatelse. I en slik situasjon er tilgivelsen en mektig kraft.

– Du arbeidet tidligere i Nidarosdommen og arbeider nå i Ringerike Kretsfengsel.Hva gjorde du galt?

– He, he, jeg bar på et ønske om å være tettere på mennesker, rett og slett være «mer prest», og jeg kunne ikke hatt en bedre menighet enn den jeg har her. 

Her møter jeg mennesker som er strippet for alt, de er avslørt og dømt. Å få gå tett på mennesker som er i dype kriser, tenker mye og som kjemper med livets store utfordringer, er enormt givende.

– Du kaller disse drapsmennene dine venner. Det er en litt spesiell vennegjeng?

– Jeg opplever å bli oppriktig glad i disse guttene som det har gått så galt for, og jeg opplever at de får stor tiltro til meg. Det bygges dype vennskap når man kan snakke ansikt til ansikt over tid med mennesker som ikke bærer noen maske, eller har noe prestisje å forsvare. KS