Uverdig for Norge

Det går på menneskerettighetene løs når Norge ikke lar et ektepar som har værtgift og bodd sammen med tre barn i 15 år, få bo sammen i Norge etter at de har gjort en utrolig uegennyttig innsats for fattige i slummen i Manila like lenge. Har egentlig Norge lov til å skille familier på denne måten? Og hva med hensynet til tre barn som skal finne seg til rette i Norge etter mange år i utlandet, og må gjøre det uten pappa tilstede? Familien har blitt rammet av den nye skjepede loven om gjenforening, men enhver kan forstå at det her ikke er snakk om noen vanlig familiegjenforeningssak.

Det er ytterst interessant at UDI ikke mener det er menneskelige hensyn å ta i denne saken. Hvilke sterkere tilknytninger kan man ha til Norge enn å være gift her, har norske barn og norsk arbeidsgiver gjennom 15 år, slik denne familien har?

Familien har nå engasjert advokat som leverer inn anken på saken til uken. Vi håper meidene følger saken tett og gir den oppmerksomhet. Dette er uverdig for Norge.

Et annet moment som aktualieres gjennom denne saken er jo det faktum at den vil komme til å få store etterspill for norsk misjon. Flere og flere gifter seg med mennesker utenfor shengenområdet, og siden lønnsnivået i norske misjonsorganisasjoner ligger veldig lavt, blir dette et problem for flere.

Justisminister Knut Storberget har sagt ja til å ha et møte med norske misjonsledere etter ferien, der dette spørsmålet selvsagt blir det sentrale.

Imens venter en ensom familiefar på svar ute i Manila. Alle hans eiendeler er på vei til Norge i en båt. Kone og tre barn i Norge vet ikke når de får se pappa igjen. Dette er Norge på sitt verste!