Korsets forvandlende kraft gir muligheter for en bedre hverdag. Men ikke overfladisk virkelighetsflukt.
«Jeg har vært noen ganger i kirka, men det er lenge siden sist, for jeg blir så nedtrykt av forkynnelsen; læren om at hvis Gud er med deg skal alt gå på skinner, at Gud er lik suksess, at bare du tror nok og eller ber nok vil Gud gi deg hva som helst, og aller helst veldig mye penger».
Denne teksten, som sto å lese i en privat blogg nylig, setter fokus på et brennbart tema. Hvordan kan vi på en troverdig og sann måte bygge bro mellom Guds ressurser og menneskelivet slik det faktisk er? Hvordan formidler vi mulighetene i evangeliet til å leve et rikere, lykkeligere og mer tilfreds liv, samtidig som vi lever sant og ekte i forhold til de utfordringer livet bærer med seg? I møte med en livsfjern overfladisk lykke-kristendom, vil mennesker som står midt i dype kriser og tøffe motbakker, miste motet i stedet for å bli løftet opp av den styrke det finnes i troen, til tross for omstendighetene.
Den amerikanske journalisten Barbara Ehrenreich mener «positiv tenkning»-bølgen har underminert Amerika. Hun inkluderer herlighetsteologien.
I sin bok «Bright-sided», peker Ehrenreich på at det er positivt å se positivt på tingene, men om det positive ikke har en forankring i realitetene, blir det til livsløgner og feige fornektelser av livets beskere sider. I USA mener forfatteren denne ideologien har forårsaket et alvorlig samfunnsproblem.
Også innen kristne miljøer står man i fare for å forkynne et budskap der det er du selv og din tro og innstilling som er utslagsgivende for suksess i livet. Bare du evner å tenke positivt nok og tro nok, kan du i realiteteen iscenesette din egen helbredelse. Resultatet av dette blir også at mange av dem som opplever noe positivt, tror de gjør det fordi de evnet å tenke positivt nok og ha tro nok. De som ikke opplever miraklet, blir i tillegg sittende igjen med skyldfølelse fordi man ikke er god eller helliggjort nok. Fallet blir stort og vondt. Miraklet blir ikke lenger Guds, men vårt.
Den kristne kirken må ikke slutte å forkynne om kraften i evangeliet til livsforvandling innenfra og ut. Det finnes kraft i evangeliet til både fysisk og psykisk helbredelse. Det er imidlertid viktig at vi gjør det med dyp respekt overfor mennesker som går igjennom livskriser og tunge tider, slik at deres egen tilstand ikke blir en byrde å komme med til menigheten.
I vår iver etter å formidle det positive evangliet, må vi ikke skape mijøer der det blir vanskelig å komme med sitt savn, sine mangler og skuffelser. Ved hjelp av menighetens ulike nådegaver og tjenester kan vi omfavne mennesker i alle livssituasjoner samtidig som vi frimodig forkynner hvilken hjelp det finnes i evangeliet. Framfor alt må det forkynnes klart at det er Gud som handler, ikke vi. Troen på at Gud kan er ingen prestasjon, men en gave.