Svartdahl og Hinkelpinkel
Skrevet av Østby, David André
Publisert 29.01.2010
Folkeengasjementet er ikke nødvendigvis et uttrykk for hva som egentlig er viktig her i livet.
Da NRK bestemte seg for å fjerne barne-tv-programmet «Drømmehagen», lot ikke protestene vente på seg. Småbarnsforeldre, som ble frarøvet et halvtimes pustehull i en ellers hektisk småbarnshverdag, meldte seg inn i protestgrupper på Facebook i tusentall. Protestene gikk så langt at Frps kulturpolitiske talsmann sendte et brev til kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) og ba om svar i Stortingets spørretime.
Hvor ble det av FrP, eller andre politikere for den saks skyld, da TV2 før jul bestemte seg for å kutte ut Tv-pastor Egil Svartdahl etter 17 år på kanalen? Riktignok passerte Svartdahls støttegruppe på Facebook over 10.000 medlemmer ganske raskt, men langt under Hinkelpinkel og Hopsi Deisis 24.311 kampvillige småbarnsforeldre. Og tv-pastorens sorti fikk verken medieoppmerksomhet eller ble en sak på kulturministerens bord.
Nå har riktignok TV2 gått med på å sende en ny sesong av Tv-pastoren. Kanskje de 11.328 protestene på Facebook ga gjenklang i TV2s kontorer. Eller kanskje grunnen rett og slett var at TV-Inter var villige til å dekke en større del av produksjonsutgiftene selv.
Har vi mistet det evige perspektivet i hverdagens trivialiteter? Kanskje det er nettopp derfor at det oppleves mer nærliggende å kjempe for friheten av at småbarna sitter stille foran tv-skjermen en halvtime daglig, enn å kjempe for at norsk tv skal tilby mennesker mer enn hjernedød underholdning.
Vi er glade for at TV2 forstår at kristne tv-programmer er viktig. Ikke for kristenfolkets selvfølelse, men som ett av få innslag som gir folk større perspektiver i livet.
