– Vi synder som aldri før

- Påsken er over, og nordmenn over hele landet har spist påskeegg og vært på fjellet. Men er Ola Nordmann blitt minnet nok på Jesu død og oppstandelse?

– Det har vært rikelig med gudstjenester, konserter og temakvelder i landets kirker. I NRK P1 og P2 har det vært markeringer både knyttet til gudstjenester, konserter, klassisk musikk og samtaler. Så de som har et ønske om å bli kjent med kirkens tro, har hatt mange muligheter. Men de som er tilfredse med et liv uten Kristus og en påske uten kors og åpen grav, de har nok hatt rikelig anledning til å være i fred.

– Er det positivt?

– Det er positivt at folk har en frihet. Derfor er det helt riktig som salmen sier, at «tvang til tro er dårers tale». Men spørsmålet er om vi som kirke er engasjert nok i forhold til verdenshistoriens mest overraskende nyhet, nemlig at Jesus Kristus lever og har seiret over både synd, djevel og død. Her har jeg nok en følelse av at noen og enhver av oss bør se litt på måten vi omgås mennesker på – hva vi sier, og ikke minst hva vi ikke sier.

– Hvordan kan vi gjøre det på en god måte?

– For min egen del innser jeg at mitt forhold til medmennesker handler veldig mye om å være sammen på deres premisser. Det blir bleikt når det gjelder å synliggjøre det absolutte senteret i min tro. I møte med noen gode naboer fikk vi klar melding om at nettopp det som ville gjøre en forskjell for dem, var om de merket at troen gjorde en forskjell for oss. Det var en øyeåpner.

– A-magasinet skrev i en artikkel i påsken: «Hvis Jesus døde på korset for våre synder – hvorfor snakker Kirken knapt om dem lenger?» Hvorfor gjør ikke kirken det?

– Det var flott at Aftenposten tok opp temaet, men kirken snakker mye om at Jesus døde for våre synder. Det er stort sett Einar Gelius som ønsker å svekke den dimensjonen, slik han framholdt det i sin kronikk i VG i påsken. Det er en dyp og tydelig enighet i kirken om at Jesu død og oppstandelse er av avgjørende betydning for frelsen, og troen på det evige liv.

– Er vi kristne blitt for feige, så vi ikke tør å snakke om synd?

– Ja, det synes jeg. Våre synder blir ikke borte om vi slutter å snakke om dem. Like relevant som det er å rope: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» fordi vi har erfaringer med lidelse, er det å våge spørre: «Hvorfor har du ikke forlatt meg?» Det er dårlig teologi og dårlig strategi å slutte å snakke om synd, for vi synder som aldri før. Men det er god teologi og strategi å snakke om forsoning og tilgivelse, for Jesus lever som aldri før.

Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave denne uken. Kjøp eAvis her