Bilde: KSTroverdighetPublisert 05.08.2010 Bibelen har klare forventninger til ledere om at de lever sine liv verdig det evangelium de representerer. Med jevne mellomrom mottar vi nyheter om kristne ledere som feiler. Det kan dreie seg om utroskap, økonomiske synder, overgrep, løgn osv. Det er med stor smerte vi både mottar og formidler videre slik informasjon. Så hvorfor tier vi ikke?
Før vi kommer til himmelen og mottar våre herlighetslegemer, lever vi alle utsatt for fristelser og synd. Vi er ikke fullkomne. Likevel kan vi, av bare nåde, regnes for rettferdige og feilfrie framfor Gud. Det er evangeliets kjerne som gjelder hver eneste en av oss. Slik står det for eksempel i Tit 1, 6-11: «En eldste (en leder, red. anm.) må det ikke være noe å utsette på: Han skal være én kvinnes mann, barna hans må være troende, ikke oppsetsige og ikke kunne beskyldes for å leve vilt og utsvevende. For en tilsynsmann er Guds forvalter, og det må ikke være noe å utsette på ham. Han må ikke være egenrådig, bråsint, drikkfeldig, voldelig eller ute etter skammelig vinning. Han skal være gjestfri, godhjertet, forstandig, rettskaffen, gudfryktig og herre over seg selv. Han må holde seg til det troverdige ord som samsvarer med læren, slik at han både duger til å veilede i den sunne lære og til å vise til rette dem som sier imot. For det finnes mange gjenstridige pratmakere som forvirrer andre, særlig blant de omskårne. Du må stoppe munnen på dem, for de fører ulykke over hele familier når de sprer sin forkastelige lære for skammelig vinnings skyld».
I 1 Tim 4,12 står det: «... men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet». Som kristent medium mener vi at vårt oppdrag ikke bare er å formidle solskinnshistorier, men også å veilede våre lesere i å etterfølge sunt og forbilledlig åndelig lederskap. Derfor informerer og advarer vi når det kreves.
|
||




















