Signalene er tydelige. Antall pastorer og ledere som stiller seg til tjeneste, synker. Hva gjør vi med det?
For noen uker siden presenterte KS tallene som viser at bare 11 av 36 pinsemenigheter i Nord- norge har pastor. Stadig flere menigheter også i sør-Norge opplever at det er vanskelig å fylle pastorstillingene.
Det er viktig at utfordringer av denne art ikke fører til hoderystende resignasjon. I stedet må tallenes tale trigge oss til å finne nye løsninger som kan forløse nye generasjoner ledere, pastorer og hyrder iblant oss.
I dagens KS er Magnar O. Karlsen og Ola Emil Sprakehaug enige om et en viktig løsning på pastormangelen er at de lokale menighetene tar fostringsansvaret på alvor. Vi tror dette er en nødvendig vei å gå.
«Ingen blir profet på sitt hjemsted» er et velkjent ordtak, men like fullt vil vi utfordre sannhetsgehalten i det. Om vi velger å følge «janteloven», der målet er å ta fra hverandre troen på at vi kan og er noe, kan det selvsagt være vanskelig å fostre fram ledere lokalt. Men om vi følger bibelske prinsipper, tror vi det er fullt mulig å oppdage, trene og fostre menighetens egne medlemmer til å blomstre og utvikle de gavene de har fått av Gud, slik at de kan betjene sin egen menighet.
Vi tror det er nødvendig å bygge en ny kultur i Pinsebevegelsen på to områder. For det første bør det bli det normale og det forventede at nye ledere hentes og heies fram i egne rekker. For det andre må det bli en viktig del av et lokalt lederskaps ansvarsområde å speide etter og trene nye lederspirer. En slik fostringsstrategi bør ikke overlates til tilfeldighetene, men tydeliggjøres i kravene til et lokalt lederskaps mandat.
Vi ser mange svakheter ved Pinsebevegelsens mangeårige praksis, der pastorer har blitt tilkalt utenfra, blir på stedet fire, fem år, for så å reise videre. Tilbake står et lokalt lederskap som hver gang en ny pastor ankommer, må «snu seg etter vinden» og følge en ny leders tanker og visjoner.
Tiden er inne for at hver menighet føder fram sin visjon og sine mål, innenfra, parallelt med at man fostrer fram nye ledere fra egne rekker. Mulighetene for å kunne bygge noe langsiktig, troverdig og effektivt, blir langt større.
Vi tror på et godt samspill mellom lokalmenighet og de sentrale verktøy og bibelskoler som finnes, for å føde fram nye ledere som kan lede Pinsebevegelsen framover, både lokalt og sentralt. Bibelskolene finnes, en ny lederkonferanse som legger til rette for at kommunikasjonen mellom yngre og eldre skal bedres ser nå dagens lys, og en økende forståelse for hvor viktig det er å speide etter hva man selv har i huset, vokser fram.
Ofte blir vi blinde for de løsninger som ligger nærmest. Det finnes gull i egne hus. Det venter på å bli oppdaget. Dyrk det fram gjennom åndelig foreldreskap, mentoring, oppmuntring og sjenerøsitet.