Korsets Seier

Siste nett på sak

Med de sterke inntrykkene fra min siste reportasjereise til sulte- og tørkede rammede thurkana-folk i Kenya rett før jul friskt i minne, var det kvalmende å komme rett hjem til «kriserammede» Norge, som slo alarm fordi Meieri-smøret hadde forsvunnet fra butikkhyllene.
Les mer

Siste leder

Er country-syngende og lapskausspisende menigheter relevante i 2012?
Les mer

Siste Innspill

Kritikerne tar feil. Gud lever i beste velgående og kristendommen vokser over hele verden.
Les mer

Siste reportasjer

Eve bitagan, Virgenia J. larsen og Helene acapulco er aktive både i husgrupper og på gudstjenesten i FCCC. Foto: Johnny Vaet Nordskog
Hver eneste søndag samles hundrevis av filippinere til festgudstjeneste. Så går de hjem og snakker om tro med nordmenn
Lykkelig gift: Hiv-smittede Maria og Josef går på medisiner for å holde viruset i sjakk. Ektebarnet har til og med fått barn, og etter oppfølging fra helsepersonell og støttegruppa, er barna heldigvis friske.
Da Maria møtte Josef i en støttegruppe for hiv-smittede, var det mange som ikke ville ha noe med dem å gjøre.
Foto: Sony Music
Kristne artister topper landets musikklister. Det innebærer utfordringer.

Siste nærbilder

Sigmund T. Kristoffersen leder 42.000 pinsevenner, på LED12 samles over 1000 ledere. Foto: David Andre Østby
Sigmund T. Kristoffersen gleder seg til å være vertskap for over tusen pinseledere. På hans ønskeliste står mer fellesskap og mindre individualisme.
Hege Storhaug i Human Rights Service frykter islamistenes fremmarsj.
Det verste Hege Storhaug har opplevd er å bli satt i bås med terroristen Anders Behring Breivik.
Foto: Aftenposten
«Det evige liv» har fått en ny betydning, mener Per Egil Hegge. Da tenker han ikke på himmelen.

Siste samtaler

Foto: Jonas Meek Strømman
Marit Myklebust (49) gikk fra ordførerrollen til å bli frelsessoldat. Det krevde et offer.
Alltid troende: – Jeg kan ikke si at mine handlinger som president var helt frigjort fra min personlige tro og overbevisning, sier Jimmy Carter. Foto: Shutterstock
Han blir omtalt som mannen som var for snill til å være president. Her forteller Jimmy Carter (87) om livet med Gud på det ovale kontor.
Foto: David Andre Østby
Rudi Myntevik (32) må passe på ikke å løfte hendene når han entrer Grand Prix-sirkuset.
Bilde: KS

Det gode selskap

Skrevet av Østby, David André
Publisert 26.02.2010
Stadig flere menigheter søker fellesskap i Pinsebevegelsen. Hvorfor?

Vinden har snudd for Pinsebevegelsen. Åtte menigheter har så langt i år valgt å bli pinsemenigheter. Det er ikke mange år siden nye karismatiske strømninger, kombinert med manglende fornyelse i pinsemenigheter, førte til at visjonære ledere og offensive menigheter heller valgte å stå utenfor pinsefellesskapet. Enkelte har ment at den hundre år gamle bevegelsen har gått ut på dato. I stedet kan det se ut som om den har blitt en lun havn for menigheter på leting etter holdepunkter.

Vi må på ingen måte se tilstrømningen til Pinsebevegelsen som et tegn på at villtigrene nå kommer smygende tilbake med halen mellom beina. For når alt kommer til alt, er det antakelig Pinsebevegelsen som har forandret seg mest. Det har blitt skapt et rom som tidligere ikke fantes for offensive, visjonære og strategiske menighetsplantere. Det er ikke mange år siden det var likhetstegn mellom menighetsplanting og splittelse, og dessverre har menigheter oppstått i opprør mot det bestående. Heldigvis skjer dagens nyplantinger i større grad ut ifra at man oppdager et behov, og planter et nytt fellesskap basert på moderne menneskers behov for evangeliet.

De åtte nye pinsemenighetene har sannsynligvis like mange grunner til at de nå søke fellesskap i Pinsebevegelsen. Men noe har de til felles: De ser verdien av å stå sammen og benytte felles ressurser. Vi lever i en tid der fellesskap, tilhørighet og nettverk er sterke idealer. Pinsebevegelsen har gått i en mer organisert retning de seneste årene, noe som i større grad har lagt felles retningslinjer og tilgjengeliggjort felles ressurser. Men for selvstendige menigheter på leting etter forpliktende fellesskap, er Pinsebevegelsens løse struktur og selvstendige lokalmenigheter fortsatt ideell.

Det vil være en overdrivelse å hevde at Pinsebevegelsen selv skal ha all æren for at flere nå søker seg til fellesskapet. Det er antakelig et spørsmål om hva Pinsebevegelsen er, framfor hva den har gjort seg fortjent til. Derfor er det også på sin plass å spørre hva Pinsebevegelsen faktisk har å tilby de nye og offensive menighetene. Vi håper iallfall tilstrømningen av nye menigheter vil utfordre fellesskapet til å søke en enda tydeligere profil i tiden som kommer. Vi håper det gis rom for nye offensive innspill, som i sin tur kan være med på å revitalisere landets pinsemenigheter.

Det er likevel liten grunn til å klappe seg for brystet. Tilstrømningen gir kanskje Pinsebevegelsen en statistisk økning, men veksten er ikke reell dersom det ikke handler om at nye mennesker blir vunnet for Jesus. Vi håper at innspill fra de nye medlemmene i pinsefamilien utfordrer det bestående, spisser profilen og igjen gjør Pinsebevegelsen til det den begynte som - en menighetsplanterbevegelse.
 

Utskriftsvennlig versjon


 

Registrer deg!

Copyright

© 2012 Korsets Seier
Publikasjoner AS.

All kopiering, reprodusering, videre bearbeidelse eller lignende som helt eller delvis bygger på innholdet på disse sidene er strengt forbudt i henhold til lov om opphavsrett uten særskilt skriftlig tillatelse fra Korsets Seier Publikasjoner AS.

Mest leste nyheter

Mest leste artikler

Siste Ord