![]() Statens makt er bruttPublisert 18.05.2012 Med statskirkeforliket blir det også slutt på den politiske overstyringen av kirken. Med grunnlovsforslaget som 21. mai kommer til å få tilslutning fra Stortinget, tas tre viktige skritt som får stor betydning for trosfrihet og verdiforankring i det norske samfunnet: ■ Statsmakten over Den norske kirke brytes ved at regjeringen ikke lenger er kirkestyre. ■ Den økonomiske likebehandlingen av trossamfunn blir grunnlovsfestet. ■ Norge har ikke lenger en statsreligion, men verdigrunnlaget forblir den kristne og humanistiske arv. Dermed markerer Stortinget en tilslutning til de lange linjer helt fra kristenrettens innføring i Norge. Dette verdigrunnlaget har hatt forskjellige uttrykk, men det «forbliver» det samme også etter disse grunnlovsendringene. Det var en viktig del av det forliket som samtlige politiske partier ble enige om i 2008 og som nå kommer til avgjørelse.
Politisk overstyring Når enkelte regjeringer systematisk har brukt sin kirkemakt til å gå mot kirkens klare votum, for eksempel utnevning av biskoper, har de vært i sin fulle rett etter kirkeordningen. Men det har vært en uholdbar behandling av et trossamfunn.
Grunnloven Men det er likevel en historisk dag for frikirke-Norge. Da Hans Nielsen Hauge begynte sin gjerning som forkynner, støtte han kraftig sammen med kirkens statsmonopol som ble beskyttet gjennom konventikkelplakaten. Han måtte sone flere år i fengsel fordi han nektet å bøye seg for den statsbeskyttede kirkemakten. Sammen med ham led flere frikirkelige ledere under forfølgelse og fengsling fordi de utøvet tro utenfor statskirkens rammer. Gjennom generasjoner har frikirkesamfunn på ulike måter opplevd stigmatisering, diskriminering og mobbing. Nå skrives det inn i landets grunnlov at de skal «understøttes på lige linje» som Den norske kirke. Dermed settes et verdig punktum for en del av norsk historie som er alt annet enn verdig.
Dyrekjøpt Vi har vårt kristne verdigrunnlag i Norge. Det «forbliver». Men vi gir alle trossamfunn den frihet de tilkommer etter menneskerettighetene og vi understøtter dem «på lige linje».
Frihet Derfor gikk vi i vårt program, som ble vedtatt våren 2009 for inneværende periode, til valg på å gjennomføre stat/kirke-forliket. Vi ser på det som et svært viktig resultat som endelig gir Den norske kirke sin rettmessige frihet som trossamfunn, anerkjenner likebehandlingen av frikirkesamfunn og fastslår at det kristne verdigrunnlaget består. |
||























