Familieselskapet i Jerusalem

Jeg liker henne godt, men det er aldri uproblematisk for meg å møte en jøde, forklarer Nicola Bandak (32).

Han skjuler seg bak store solbriller i baksetet på bilen, idet vi krysser grensen fra Vestbredden til Israel. Som palestiner har han ikke lov til å passere ved denne grenseovergangen, men skjult mellom blonde nordmenn vifter israelske soldater bilen over grensen.

Nicola er verken muslim eller steinkaster, men en kristen palestiner på vei til familiemiddag i Jerusalem. Sammen med sin norske kone Ingjerd (33) og datteren Veronica (1) skal de møte Ingjerds bror, Tor Arne (27) og hans kone, jødiske Jenny (25).

Inn i stuen.
Familien Grimstad fra Råde i Østfold har fått Midtøsten-konflikten helt inn i stuen. Storesøster Ingjerd, som først ble fristet til Midtøsten av Ungdom i Oppdrags disippeltreningsskole, har giftet seg med den palestinske forsikrings-agenten Nicola og slått seg ned i byen Bait Jala på Vestbredden. 

Yngstesønnen i familien, Tor Arne, traff den messiastroende jøden Jenny i Oslo, og har flyttet til Jerusalem der han bor i den jødiske bydelen French Hill med sin kone.

Nå skal de møtes.

Barrierer.
Som kristen palestiner har Nicola fått tillatelse til å besøke Jerusalem i påskeuken. Visumet har kommet i posten, og etter å ha passert grenseovergangen, er Nicola endelig i byen som resten av året ligger skjult bak den høye grensemuren.  

Men det er ikke bare de ytre hindringer som gjør disse familietreffene krevende.

– Det hender jeg tenker på at Jenny har vært i militæret, og gått i israelsk uniform. Jeg håper hun oppførte seg fint mot folket mitt, sier Nicola og innrømmer at konflikten med israelerne bringer det verste fram i ham. 

– Jeg er egentlig et fordomsfritt menneske som elsker å møte nye mennesker, men når man lever midt oppe i denne konflikten,  er det en real jobb å holde hjertet fritt for bitterhet, forteller Nicola som har sett israelske soldater ødelegge palestinske hus, og begrense palestinernes frihet gjennom stadige sjekkpunkter.

Terror i Haifa.

– Jeg kjenner ikke på noe hat mot palestinere generelt, men jeg har mistet en av venninnene mine i en eksplosjon på en buss i Haifa, og vet hva terror er, sier Jenny forsiktig før hun fortsetter.

  – For meg utgjør de sjekkpunktene som frustrerer Nicola og resten av pale-stinerne selve tryggheten som gjør at jeg tør å leve her i Jerusalem. Senest for noen uker siden stoppet soldatene våre en selvmordsbomber på vei over grensene her.

Maten har kommet på bordet, gjestene har klemt hverandre, og praten går om de vanlige tingene. Barn, studier og familien i Råde.

Minoriteter i skvis.
Både Nicola og Jenny tilhører sårbare minoriteter i hard skvis. Jenny er en av anslagsvis ti tusen messianske jøder i Israel. Og Nicola er blant de to prosentene som tilhører en kristen kirke i de palestinske områdene. 

– Vi opplever ikke direkte forfølgelse, men jeg er definitivt bevisst på hvem jeg deler min tro på Jesus med. I dette landet er den jødiske troen og kulturen limet som holder oss sammen, og da er det vanskelig for mange jøder at jeg velger å tro på det kristne budskapet, sier Jenny som bevisst kaller seg messiastroende, og ikke kristen.

Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave denne uken. Kjøp eAvis her