Syv tips til lovsangsledere

Jeg ønsker å tilnærme meg tilbedelse med et åpent sinn. Musikksmaken min er variert, så jeg elsker alt fra Hillsong og svart gospel, til klassiske salmer og spansktalende lovsangsartister som Marco Barrientos og Jesús Romero. Spillelisten min inneholder også indiansk, nigeriansk og iransk tilbedelse. 

Jeg elsker all musikk som vekker min sjel og peker mot himmelen, så det å tilbe Herren sammen med andre troende er noe av det beste jeg vet. Men det er et par ting jeg vil si til lovsangsledere. Dette er ikke ment som kritikk, men som en oppmuntring fra en som har sett det meste en søndag formiddag.

1) Gi oss noe å rope om!
I de fleste land jeg besøker i den tredje verden, er tilbedelse en spennende treningsøkt. I fattige land, der folk lever fra hånd til munn hver uke, er tilbedelsen så energisk at menigheten raskt beveger seg ut i midtgangen i dans. Men her i vesten er vår tilbedelse ofte stiv og sofistikert. Det vi mangler i ekte glede, erstatter vi med teknologi, orkestrering og show. Det er en ynkelig avledningsmanøver.

Lovsangsledere må oppildne den åndelige lidenskapen. Ikke la folks hjerter forblir kalde eller bedervet, men forman dem til å strekke seg høyere. Si som salmisten: «Syng en ny sang for Herren. Måtte Israel glede seg over sin skaper, Sions sønner juble for sin konge! De skal prise hans navn med dans og spille for ham med pauke og lyre» (Sal 149:1-3).

2) Gi oss innhold.
De fleste av oss har pakket bort salmebøkene våre for 30 år siden og har oppdaget friheten i den frie lovsangen. Men jeg blir lei av å synge den samme setningen om og om igjen, spesielt hvis den uttrykker tvilsom teologi. Og det er juks dersom halvparten av en sang består av linjer som «Ooh, Ooh, Ooh!» eller «Whoa, Whoa, Whoa!»

Det er en grunner til at «Jeg vil elske det eldgamle kors» er en klassiker. Dens ord inspirerer til dyp tilbedelse på en måte som ikke enklere sanger kan. Den beste løsningen er å blande både nye og gamle sanger, så vel som gamle sanger med nye arrangementer. Hvis vi bare synger dagens moderne «Topp 40» vil vi glemme hvor vi kom fra.

3) Spar oss for konserten.
Ekte lovsangsledere leder framfor å framføre. Vi vil at du skal være dyktig i det du gjør, men ikke at fokuset skal være på deg. Vis oss Jesus!

Noen lovsangsledere legger inn lengre perioder med spontan tilbedelse. Det er flott til du ser deg rundt og innser at menigheten har satt seg mens lovsangslederen står med øynene lukket, uvitende om at folk datt av for minst ti minutter siden. Det kan ikke kalles felles tilbedelse, men et sceneshow.

4) Ikke ødelegg sangen.Kanskje dette bare er en kjepphest jeg har, men når en lovsangsleder annonserer at «vi synger det en gang til», for deretter å fortsette å synge koret om og om igjen (og igjen) er det en form for løgn. Det føles nesten som om det er hakk i plata. 

Hvis en sang er så repeterende at den blir irriterende, eller hvis du ikke kan finne ut når du skal stoppe, gjelder det bare å få avsluttet den. Ingen kommer til å be deg synge den en gang til.

5) Ikke sprekk trommehinnene mine.
Jeg har en høy toleranse for støy og jeg elsker rytme. Men jeg har vært i kirker hvor musikken har vært så høy at hodet mitt skranglet flere timer etter. Gud kan åpne døve ører, men jeg tror ikke vi skal produsere døvhet. Jeg tror ikke Gud ønsker at vi skal overdøve lyden av folkets stemmer.

6) Vis oss tekstene.
De færreste benytter seg av salmebøker og vi kan ikke alle ordene utenat. Vennligst ikke vent til vi har sunget det andre verset av sangen før teksten kommer på skjermen. (Det ville også være en god idé å ha noen korrekturleste sangtekster. Jeg var i en kirke der vi skulle synge «Praise Him for His mighty acts», men Power Point-sliden sa: «Praise Him for His Mighty axe».

7) Ha respekt for Ordet.
Det finnes ingenting verre enn en lovsangsleder som går av scenen etter det siste refrenget, for så å forsvinne bak plattformen for å spise smultringer. Når lovsangsteamet forsvinner fra møtesalen for aldri å komme tilbake, sender det et budskap til menigheten om at disse menneskene ikke trenger å lytte til prekenen. Lovsangen slutter ikke med den siste sangen, den siste sangen er bare begynnelsen på resten av tilbedelseshandlingen - forkynnelsen.

Jeg er ikke lovsangsleder selv, og du ville ikke ønsket å høre meg spille på et keyboard. Men jeg tror vi ville æret Gud dersom vi anvendte disse prinsippene under lovsangen vår.