Hva og hvem påvirker oss?

Harald Eias programserie «Hjernevask» på NRK1 åpenbarte at norsk kjønnsforskning i stor grad er dominert av en dogmatisk ideologi. Menneskets atferd og moral er kulturbestemt, får vi vite. Det samme er kjønn og seksualitet. Med dette utgangspunktet rettes det kritikk mot at ekteskapet mellom mann og kvinne skal være det normale. Blant kjønnsforskerne finner vi aktive pådrivere bak den nye «kjønnsnøytrale ekteskapsloven». Den rødgrønne regjeringen har vært rundhåndet med penger til deres prosjekter.

Frigjort.

Wencke Mühleisen, faglig leder for Nettverk for feministisk teori og kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger, skrev i Klassekampen 19.10.09: «Dagens feminisme hevder dessuten klinkende og klart at ingen fullt ut kan være menneske som ikke også står fri til å velge kjærlighets- og seksualpartnere uavhengig av kjønn og seksuell orientering.»
Dette samsvarer med et ideologisk program: Mennesket bør nå løsrives fra nedarvede forestillinger. Barnehager, skoler og medier skal være miljøer som former framtidens frigjorte mennesker.
Fra fagbiologer har kjønnsforskningen blitt kritisert for å undervurdere at kjønn er knyttet til arv, gener og hormoner. Men mange av dem går i motsatt grøft. Evolusjonsteorien brukes til å underbygge et biologisk menneskesyn. Alt menneskelig henger sammen med trangen til å overleve og få flest mulig etterkommere, får vi høre.  

Adelsmerke.

Når biologen Richard Dawkins tillegger genene «egoistiske» egenskaper som styrer menneskets handlinger, blir det ikke mye rom verken for miljøets innflyt­else eller for menneskets frihet og ansvar.
Mot dette må vi fastholde at
mennesket ikke er bare et produkt av arv og miljø. Det er et moralsk vesen. Det kan stilles til ansvar. Dette skjer når en forbryter blir dømt for sine overtredelser. Da nytter det ikke å skylde på arveanlegg og oppvekstmiljø. Ansvar forutsetter handlefrihet, og denne friheten er menneskets adelsmerke.
Dette er i samsvar med et kristent menneskesyn. Gud holdt Adam og Eva ansvarlige for deres moralske svikt. En dag skal alle mennesker stå til ansvar for Guds domstol, for sitt liv og sitt forhold til Kristus. Ingen kan da bli frikjent ved å vise til arv og miljø.  Men evangeliet er grensesprengende:
Alle – uansett arv, miljø, svikt og fall – kan bli frelst og erklæres rettferdige ved troen på Kristus.

Åndsdimensjon.

Denne troen er en Guds gave, sier vår Bibel. Her åpenbares menneskets åndsdimensjon: Mennesket kan påvirkes av Gud.  Gud har talt til mennesket helt fra det ble skapt. Gud kan handle inn i menneskets liv, slik Luther forklarer det i sin lille
katekisme:
«Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham, men Den Hellige Ånd har kalt med ved evangeliet …»  
Gud som opplyser, helliggjør og bevarer troens folk, tilgir synder og skal en dag oppreise alle som tror på Kristus til et evig liv. Et menneske er altså gjenstand for Gud nådehandlinger. Uten disse er vi fortapt.

Realistisk og frigjørende.

Vi vet at menneskets frie vilje er begrenset. Arvesynden medfører at mennesket ofte følger sine onde impulser. Djevelen er virksom i den ugudelige. Men også i den troendes gamle syndige natur. Dette «kjødet» kjemper imot Åndens nye liv som er virksomt i alle Guds barn. Denne indre kampen fører med seg et stadig behov for syndenes forlatelse. Samtidig blir troen grunnfestet i visshet om at Jesus har sonet synden og tilregnet synderen sin fullkomne rettferdighet.
Det kristne menneskesynet er samtidig både realistisk og frigjørende. Vi er påvirket av arv og miljø. Men vi er vesensforskjellige fra dyrene, idet vi har moralsk ansvar for hverandre og overfor Gud. Vi lever i syndefallets verden der djevelen påvirker oss. Men i denne verden handler også Gud, idet han kaller til tro på Kristus og gir nådens gaver til alle som vil ta imot. Dette menneskesynet kan verken kjønnsforskningen eller evolusjonsbiologien avdekke. Men vi fastholder det i frimodig tillit til ham som har åpenbart sannheten både om mennesket og om seg selv i Bibelen.