Pinse i verden

Da Pinsebevegelsens verdenskonferanse ble arrangert i Sverige forrige gang, i 1955, var vårt naboland regnet for å være et av verdens meste pinsebetonte land. Denne uken er det igjen verdenskonferanse i Sverige, men i dag er situasjonen for svenske pinsevenner nærmest for det motsatte å regne. Det samme kan nok sies om hele Skandinavia.
Nord for ekvator er tendensen for pinsebevegelsen svært så skiftende. En del menigheter stagnerer og dør, de som vokser er oftest de som har funnet sin nisje eller som har funnet en ny måte å nå mennesker på. Men det store gjennombruddet i nord har vi enda til gode å oppleve.  

Det er sør for ekvator vi finner den store framgangen. Afrika, særlig Nigeria og Ghana, har veldig stor framgang. Asia like fullt.  I Latin-Amerika er det pinsevekkelsen i Brasil og Argentina som har mest framgang. Bare i Brasil er det omtrent 20 millioner pinsevenner. Via Brasil har pinsebevegelsen fått sterkt rotfeste i Sentral-Amerika, til land som Guatemala, El Salvador, Honduras og Nicaragua. Drøyt en tredjedel del av befolkningen tilhører ulike pinsebevegelser. Her har den pinsekarismatiske bevegelse hatt den største veksten de siste 20 årene. Særlig på den sørlige delen av jordkloden har pinsevennene hatt oppsiktsvekkende stor framgang.
Når magasinet Newsweek  for noen år siden plukket ut de 50 mest innflytelserike personene i verden, ble to kristne ledere regnet med;  paven og en pinse­leder fra Nigeria. Når man møter brasilianske pinsepastorer, vet de ikke om de døpte fire eller fem hundre sist helg, mens de fleste av våre pastorer har full kontroll på om det var fire eller fem, eller veldig ofte, ingen.
Ni av verdens ti største menigheter er pinsemenigheter. En av verdens største pinsemenigheter finnes i Seoul, Korea. Menigheten teller omlag 800.000 medlemmer.

Pinsekristendommen er den ledende kristendomsform innenfor den evangeliske gren av verdens kristenhet. Legger man sammen alle de trossamfunn som man med rimelighet kan si preges av pinsekristendom i forkynnelse, tro og virkeform, teller de pinsekarismatiske rundt 600 millioner på verdensbasis.
Det er i dag ca. 30.000 pinsevenner i Norge, et tall som har vært stabilt de siste 20 årene. Hva forårsaket stagnasjonen? Mistet vi litt frimodighet og en del dyktige ledere da trosbevegelsen blåste over landet? Har vi hatt feil fokus? Blitt for isolerte? Har materialisme og sekularisme erstattet lidenskap og kallsbevissthet?

Verdenskonferansen i Stockholm håper vi skal bringe viktige impulser fra kontinenter der pinsebevegelsen går fram. Ledere for Pingst i Sverige mener at nøkkelordet for Skandinavia er «utover». Vi drister oss til å si: Oppover og utover!