Ledere med selvinnsikt

I kristenmediene denne sommeren er en kjent amerikansk predikant kommet i fokus. Han er gått etter i sømmene på grunn av sitt privatliv – og særlig sitt pengeforbruk. Deler av hans lære er det også satt spørsmålstegn ved. En velkjent forkynner vil ha store forventninger til liv og tjeneste. Det forplikter. Det er viktig for oss alle å «holde vår sti ren» – men det er desto viktigere for en kjendisforkynner. Hvilke signaler sender vi ut når predikanter med sterke tjenestegaver og ruskete omdømme brukes og markedsføres på kristenstevner her i Skandinavia? Er det slik at det er fritt fram for hvem som helst, bare de er kjente nok og «fungerer i nådegavene»?
I Apg 20,28 kommer Paulus med en formaning til ledere. Han sier at lederne skal passe på seg selv og den flokken Den Hellige Ånd har satt dem som tilsynsmenn for. Når Paulus formaner lederskapet, begynner han med å si at de skal gi akt på seg selv. Man kan ikke våke over andre hvis man ikke våker over seg selv. Skal man våke over seg selv, må man ha selvinnsikt. Med tanke på nevnte medie­oppslag, gir Paulus oss noe å tenke på.
 
Liv og lære.

Jeg mener selvfølgelig at det er flott med innspill og inspirasjon fra utlandet. Det finnes mange flotte helstøpte forkynnere som vi kan lære mye av. Under sommerstevnet i Sarons Dal i fjor hadde vi besøk av Reinhard Bonnke. Det ble et høydepunkt under stevnet fordi vi møtte en predikant som brenner for sjelers frelse og som samtidig lever et liv med integritet. Han har en enkel livsstil med en grense­sprengende tro på hva Gud kan gjøre gjennom enkle mennesker! Det er en fryd å høre en slik forkynner som har holdt det gående gjennom et langt liv. Selv i en alder av over 70 år er han full av kraft.    
Men det er slett ikke alt vi trenger å importere til Norge. Er vi for ukritiske her kan det skape stor frustrasjon og i lengden et negativt syn på hva evangeliet er. De som inviterer forkynnere har et ansvar – for hva slags kristendomstype ønsker vi å fremme? Hva slags gudsbilde ønsker vi at folk skal sitte igjen med? Forkynnelse er mye mer enn de ord som blir talt der og da. Den som stiller seg frem har sitt eget liv som et «bakteppe» på det han presenterer. Her må det være en viss sammenheng mellom liv og lære – ellers vil forkynnelsen skurre og ikke gi den ønskede frukt – kanskje tvert om – folk sitter igjen med sår i stedet for legedom.
 
Sluke kameler.

Kjendis-forkynnere trekker til seg masse folk på møtene. Det forteller at det er en stor lengsel blant mennesker. Det er mange som har sterke ønsker om å oppleve enda mer av Gud. Men la oss ikke i all vår lengsel være villige til å sluke store kameler. Forkynnelse som gir oss varige forandringer må være i tråd med Guds ord. Derfor må alt som skjer, prøves på Guds ord.
 
Ingen lykkeautomat.

Forkynnelsen må presentere et evangelium som passer inn i folks hverdagsliv. Den skal løfte oss opp og gi oss kraft i det livet vi lever. Gud er ingen lykke­automat, og kristenlivet er ingen flukt fra vår hverdag. Tvert om – Jesus bryr seg om vår hverdag og han vil være med oss alle dager – også de vanskelige. Til ham kan vi komme med våre spørsmål og behov.   
 Det bør være lett for oss å finne gode forbilder i en enkel og troverdig livsstil. Heldigvis er de aller fleste forkynnere i Norge enkle og jordnære mennesker. Det skulle forresten bare mangle. Så har vi da også Jesus og Paulus som forbilder. De levde enkle og jordnære liv i takt med folket, og de hadde en stor kraft med seg.
Vi går en ny høst i møte. Vi trenger ikke fare verken hit eller dit for å møte Jesus. Han, vår store Mester, er oss nær der vi bor. Det gir styrke og kraft både i høstmørket og ellers om året. Vær velsignet!