Profetier og overdrivelser

Det meldes på nytt om store profetier om Norge, spesielt i forbindelse med årets Oase- stevne. Jeg kjenner ikke disse amerikanske profetene, men direkte sitater jeg har lest utfordrer meg til på nytt å tenke igjennom bruken av profetier, og ikke minst viktigheten av å bedømme dem. Den profetiske dimensjonen er sentral i Guds menighet, men samtidig må vi legge bort usunnheter og overdrivelser, og vise en sunn og trygg vei i dette.

Profeter og profetier.

Profeten er en av de fem forkynnende og undervisende gaver i menigheten (Ef 4,11-12). Med åndelig klarsyn og innsikt skal profeten undervise og utruste menigheten til tjeneste. Denne tjenesten må vi anerkjenne, selv om jeg tror vi skal bruke tittelen profet med forsiktighet på grunn av alle misforståelser og misbruk som har vært rundt denne tjenesten. Funksjon er viktigere enn tittel eller posisjon. Det er også en grunn til at Bibelen advarer mot falske profeter, mer enn mot falske hyrder eller evangelister.
Videre er det forskjell på å være profet og å tale profetisk. Ikke alle er profeter, men Paulus sier at vi alle kan profetere etter som Guds Ånd leder. Denne gaven, sier Bibelen, har en tydelig hensikt, å virke til oppbyggelse, formaning og trøst (1 Kor 14,3), og det skal fungere naturlig i hverdagsliv og menighet. Vi skal ikke gjøre det profetiske til noe mystisk og merkelig.

Profetier om Norge.

Det er mange profetier om Norge, og mye er godt og inspirerende. Likevel er Guds ord i Bibelen det mest troverdige og kraftfulle. Bibelens budskap er klart; Gud vil at alle skal bli frelst, og Guds Ånd skal i de siste dager utøses over alle mennesker. Jesus selv profeterte for 2.000 år siden om en stor innhøstning, og hans bønneemne var ikke at noe skulle komme, men han ba om arbeidere. Dette er situasjonen i Norge i dag. Norge er vidt åpent for evangeliet, men nøkkelen er en menighet som kommer ut av innadvendthet og selvopptatthet, og som tar Jesu ord på alvor og forkynner de gode nyhetene for landet! Det har blitt profetert en del de siste årene om at Norge skal bli brukt av Gud på en spesiell måte og være en nøkkelnasjon for at andre skal bli frelst. Det kobler jeg gjerne med, samtidig som vi vet at Gud vil bruke mange personer, folk og nasjoner. Han bruker rett og slett de som vil gå.

Èn million på en dag.

Når det profeteres om at én million skal bli frelst på en dag, høres det fantastisk ut. Noen ganger er det viktig å si et konkret tall for å vekke oss opp og utfordre våre små tanker, uten å legge for stor vekt på selve tallet. Likevel, når det profeteres, slik det skal ha skjedd denne sommeren, at én million nordmenn skal bli frelst på en dag, eller at «Norge skal bli frelst» på en eneste dag, mister det noe av sin troverdighet. Det underbygger også den holdningen at vi skal vente på det store gjennombruddet, og en dag vil det skje. Forventning om vekkelse har dessverre skapt mye passivitet. At 50 andre nasjoner skal være avhengig av Norges valg, finner jeg lite bibelsk. At det kan bli krig hvis Norge sier nei, opplever jeg direkte ubibelsk. Da er vi snart på linje med de gammeltestamentlige domsprofetier.

Norge trenger evangeliet om Jesus nå. Vi behøver ikke enda en profeti for å forstå akkurat det. 

Men jeg kobler gjerne mitt hjerte sammen med alle andre som lever i det profetiske og tror at vi skal få oppleve historiens største innhøstning av mennesker i vårt land.