− Den krenkedes posisjon må styrkes

– Du har skrevet doktorgrad om kirkesamfunns bruk av retningslinjer i møte med seksuelle krenkelser og hvordan fem ulike kirkesamfunn håndterer anklager om seksuelle krenkelser. Hva fant du?

−  Undersøkelsen ble gjort i 2006, og mye har skjedd siden den tid, men fortsatt tror jeg mine oppdagelser er relevante. Jeg fant at retningslinjene var entydige på at den krenkede skulle bli ivaretatt – og at den krenkede i den forstand var hovedpersonen. Praktiseringen viste imidlertid at opplevelsen hos den krenkede ikke uten videre samsvarte med dette. Tilgivelsen ble misbrukt i den forstand at den hindret et oppgjør hvor krenkeren ble ansvarliggjort for hva han hadde gjort. Videre fant jeg at retningslinjenes forståelse av seksuelle krenkelser var sterkt preget av juridisk tankegang.

−  Du tar et oppgjør med denne tankegangen. Hvorfor det?

−  Jussen har i over hundre år gjort en viktig jobb ved å si at seksuelle krenkelser er kriminelle handlinger. Det finnes ingen grunn til å stille spørsmålstegn ved jussen og rettens håndtering av anklager om seksuelle krenkelser, men det er all grunn til å stille spørsmålstegn ved at kirkesamfunnene adopterer jussens tenkemåte. Juristene har som oppgave å avklare om det som er påstått av handlinger er mulig å bevise «utover enhver rimelig tvil». Kirkesamfunnet har som oppgave å avklare om vedkommende som er anklaget kan ha den tillitsposisjonen vedkommende har – og er gitt av kirkesamfunnet. Jussen skal avklare om det er grunnlag for strafferettslige reaksjoner. Kirkesamfunnet skal først og fremst ivareta mennesker som er en del av et fellesskap bygd på tillit.

−  I doktoravhandlingen viser du til at overgripere har brukt tilgivelse som et instrument for å dekke over seksuelle krenkelser. Hva mener du med dette?

−  Tilgivelse på det mellommenneskelige plan er i stor grad brukt slik at kirkesamfunnet slipper oppgjøret med sine egne mangler i forhold til kvalitetssikring av sine medarbeidere. Slik slipper krenkeren å bære konsekvensene av å ha misbrukt sin tillitsposisjon. Dette har ført til at den som er blitt krenket fortsatt må bære på opplevelsen av skyld, skam og ansvar for det som har skjedd. Tilgivelse forutsetter et oppgjør hvor ansvaret blir plassert. Det er kjennetegnet ved den kristne tilgivelsen – både Guds tilgivelse av oss og vår tilgivelse av hverandre.
 

Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave denne uken. Kjøp eAvis her

Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her