Korsets Seier Lederskap

Siste nett på sak

Nå får Korsets Seiers lesere enda mer stoff.
Les mer

Siste leder

«Konservative kristne verken slår eller biter,» David André Østby, utviklingsredaktør i Korsets Seier.
Hva er så provoserende med konservative kristne?
Les mer

Siste Innspill

«Det er bedre å snuble i riktig retning, enn å gå med faste skritt feil vei,» skriver Kai Johansen, pastor i Sørlandskirken.
Hvordan kan mennesker gå i samme menighet og få samme undervisning, men likevel ta helt forskjellige valg?
Les mer

Siste reportasjer

GAMMEL KRISE: Det var mye fokus på Europa som den nye misjonsmarken for ti år siden. Så ble kristenheten litt lei av den nyheten.
Men vi har sluttet å bry oss.
FRIHET: Beboere på Evangeliesenteret på Roa i lovsang i 1990. Senteret ble det første av mange da det ble startet i 1983.
For 30 år siden begynte et lite stykke vekkelseshistorie i en garasje i Tønsberg.
REISEFOT: Elisabeth Kleppe ble med sin predikantfar på reise for å kunne forstå han bedre.
Finn Kleppe (87) har brukt hele livet på å forkynne Guds ord. Nå har datteren laget en TV-dokumentar om far for å finne ut hvorfor.

Siste nærbilder

I AKSJON: Per Kørner driver Den norske kirke i eksil sammen med Børre Knutsen og Ludvig Nessa. Her aksjonerer han mot abortpraksisen på Haukeland sykehus i 2012.
Aksjonistprest per kørner ber kristne se til Jesus. Han turte å aksjonere, mener han.
Daniel Selstø (18) er russ på Knarvik videregående skole utenfor Bergen. Han står bak Edruss-prosjektet i regi av Juvente.
Istedenfor å drikke alkohol, ønsker Daniel Selstø (18) å slåss mot drikkepresset.
FOR FÅ: Dagen-Redaktør Vebjørn Selbekk tror kristne småpartier er langt unna reell innflytelse.
Det er ikke nok velgere å konkurrere om, mener Vebjørn Selbekk.

Siste samtaler

TILLIT: Håkon Jahr har hatt suksess i forretningslivet. Likevel håper han at andre evner har gitt ham tillit i menighetsarbeidet.
Håkon Jahr (60) kunne verken synge eller preke. Men menighetsleder skulle han bli likevel.
FORVANDLING: Monika Johansen (48) husker fortsatt hvordan livet endret seg da foreldrene Ludvig og Lise ble frelst.
Lise og Ludvig Karlsens datter, Monika Johansen (48), forteller om den mørke barndommen. Og om hvordan frelsen forandret alt.
RIVES I BEGGE ENDER: For noen er KrF og Hans Olav Syversen stokk konservative, for andre har de havnet på den liberale sklien.
Det innrømmer Hans Olav Syversen, parlamentarisk leder i KrF.
Viktor Klimenko ble frelst i 1980 og ble en populær  sanger med en rekke kristne plateutgivelser.  Foto: David André ØstbyViktor Klimenko ble frelst i 1980 og ble en populær sanger med en rekke kristne plateutgivelser. Foto: David André Østby

Klimenkos Kalinka

 
 
 
 
Skrevet av Østby, David André
Publisert 25.05.2012
Som kosakk har Viktor Klimenko (69) verken hørt hjemme blant russere eller finner. Tilhørigheten fant han i troen og musikken.

– Nå er det bare Jesus og min kone som kjenner meg igjen, sier Viktor Klimenko.

Han ler og myser mot sola utenfor konserthuset Finlandia i sentrum av Helsinki. I 1980 forlot den populære skuespilleren og sangeren teaterscenen til fordel for kirken. I år feirer han 50 år som artist, et jubileum han markerer der alt begynte: På teaterscenen.

– Nå har jeg sunget i kirken i over 30 år. Derfor tenkte jeg at det ville passe å markere jubileet mitt med å vende tilbake til mitt gamle publikum. De skal få høre meg synge «Kalinka», smiler han.

I forrige uke sang han for en fullsatt sal i byens monumentale musikkhus. 24. november, samme dag som han fyller 70 år, håper han å fylle Finlands nasjonale stolthet – Finlandiahuset.

Dobbeltmoral.
På 70-tallet ble han kjent som «den syngende kosakken». Kombinasjonen sangstemme, karisma og russiske folketoner sendte Viktor Klimenko til toppen av de finske hitlistene. Suksessen var stor, både bak mikrofonen og på teaterscenen, og han ble historiens første russer som solgte til gull i Finland.

Da han ble frelst i 1980, snudde han ryggen til sin fortid som klubbsanger, og trakk i stedet store folkemengder til kirken. Om Klimenkos popularitet i showbusiness var stor, ble populariteten blant kristne enda større.

Den hektiske reisevirksomheten, ikke minst i Norge, betydde klingende mynt for en rekke kristne organisasjoner. De priste seg lykkelige over å ha fått en kjendis til å tale sin sak.

– Jeg har samlet inn millioner av kroner til misjonen, forteller Klimenko.

Etter mange år med stigende spenninger, forlot han den finske pinsebevegelsen og organisert kristendom for noen år siden. «Dobbeltmoral» kaller han det i dag, og hevder at store pengebeløp aldri kom misjonen til gode.

– Jeg jobbet for store amerikanske misjonsorganisasjoner med mange millioner i budsjett. Da jernteppet falt og Sovjetunionen åpnet seg for evangeliet, rullet giverkronene inn. Men jeg var selv vitne til at ikke alt nådde fram.

Statsfiender.
I 1973 fikk Viktor Klimenko finsk statsborgerskap. Et helt liv hadde han levd som en uønsket – både i Sovjetunionen og i sitt nye hjemland.

Under kommunisttiden sto kosakkene sto opp mot Den røde armé, og ble ansett som fiender av staten. Derfor ble familien Klimenko tvangsflyttet flere tusen kilometer fra byen Krasnodar ved Svartehavskysten, til en arbeidsleir i Karelen ved grensen til Finland.

På denne tiden ble Viktor født. Men om han ble født i eller utenfor fangenskap har han aldri fått svar på.

– Min mor og far ville aldri snakke med oss barna om dette.

– Har du ikke ønsket å vite mer om din bakgrunn?

– Jo, selvfølgelig! Jeg og søsknene mine har vært veldig nysgjerrige på hvor vi kom fra, men mamma og pappa turte aldri å si noe. De var antakelig redd for hva som skulle skje dersom vi ble sendt tilbake til Russland.

Etter krigen bosatte familien seg i Finland – takket være et såkalt «Nansen-pass», som ble innført i 1922 etter initiativ fra Fridtjof Nansen. Passet var det første godkjente reisedokumentet for statsløse flyktninger. Men for lille Viktor betydde det bare begynnelsen på en lang identitetskrise.

– Russerne ønsket oss ikke tilbake, og i Finland var vi ikke fullverdige statsborgere. Vi kunne ikke reise noe sted uten visum og et finsk pass.

– Har du følt deg identitetsløs?

– Det var en identitetskrise, både blant russere og inni meg selv. Mange russere valgte finske etternavn da de kom hit, mens pappa og mamma valgte å beholde sitt. Pappa fant senere sine slektninger igjen ved Krasnodar, og dem har også jeg besøkt. Det å sitte i min fars gamle hus  har sakte, men sikkert bygget opp igjen min identitet.

 

Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave denne uken. Kjøp eAvis her

Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her

 

Utskriftsvennlig versjon


 

Kjøp eAvis her!

Les PDF-utgaven av Korsets Seier

Copyright

© 2012 Korsets Seier
Publikasjoner AS.

All kopiering, reprodusering, videre bearbeidelse eller lignende som helt eller delvis bygger på innholdet på disse sidene er strengt forbudt i henhold til lov om opphavsrett uten særskilt skriftlig tillatelse fra Korsets Seier Publikasjoner AS.

Mest leste nyheter

Mest leste artikler

Siste Ord