Ringen var ingen hindring for aktive pinsevenner i menigheter «Lene» (41) befant seg i.
Den første gangen det skjedde, var hun bare en tenåring. En voksen leder i menigheten var i ferd med å forgripe seg på henne i menighetslokalet, da et barn tilfeldigvis kom inn i rommet og dermed stoppet det hele.
Senere, i en annen pinsemenighet ble hun ved flere anledninger sjekket opp av ektefeller til venninner i menigheten. De flørtet, sendte sms-hentydninger og ville besøke henne når hun var alene. De var alle engasjert i menighetens arbeid. Hun vet at de ikke prøvde seg bare på henne, men også på flere kvinner i menigheten.
Vil avdekke en ukultur
«Lene» deler sine opplevelser for å stikke hull på det hun mener er en skjult ukultur i kristne menigheter, som ingen tør å snakke om. Da hun selv senere ble skilt, følte hun at de som selv «var på sjekker’n», dømte henne krast for å gå ut av et ekteskap.
− Jeg valgte å beskytte privatlivet og ikke si noe om hvorfor vi skilte lag. Vi var begge med i menigheten. Men sannheten var at også min daværende mann hadde intime sidesprang med andre kvinner mens vi var gift, forteller «Lene» til Korsets Seier.
– Jeg følte meg utrygg og nedverdiget. Selvbildet fikk seg en kraftig knekk.
– Etter 41 av 41 mulige år i en menighet, hvorav de fleste som pinsevenn, er det min erfaring at så lenge man er diskret, er det meste lov for gifte mennesker. Hadde jeg ikke vært så konsekvent avvisende, kunne det meste ha skjedd, mener «Lene».
– Jeg må ta på min egen kappe at jeg aldri tok det opp og lagde bråk. Belastningen som ville fulgt med tror «Lene» ville blitt for vanskelig.
Sjokkert
I dag er hun etablert i et nytt ekteskap, med en snill og trofast mann uten kristen bakgrunn. Han er sjokkert over ukulturen han har fått høre om i kristne menigheter.
– Dette er langt utenfor det både jeg og mine ikke-kristne venner ville tillatt oss, sier han til Korsets Seier.
– I vårt ekteskap fokuserer vi på full åpenhet mellom oss, ærlighet og troskap. Kjærligheten må være bygd på trygghet, presiserer han.
– Jeg opplever at vi ikke lever som vi lærer, og at vi på en måte graderer synd. Er det slik at vi stilltiende aksepterer at slike forhold eksisterer i menigheten? Kanskje vi beskytter hverandre mer enn det som godt er, og kanskje beskytter vi feil person, spør «Lene».
«Lenes» mann er fredsommelig og snill, men han innrømmer at han blir sint når han tenker på kvinnesynet dette representerer.
– De behandlet konene sine som om de ikke var noe verdt. Jeg har opplevd høyere moral utenfor pinsemenighetsmiljøet enn innenfor, mener «Lene».
Hun innrømmer at det hun opplevde bidro til at hun trakk seg mer og mer bort fra aktivt menighetsliv. Det ble for vanskelig å forholde seg til ledere som skulle fortelle andre hvordan de skulle leve, mens de selv bedrev slike handlinger.
– Jeg reagerer på dobbeltmoralen, mangelen på integritet og respekt, maktmisbruket og manipulasjonen. Samtidig sorterer jeg strengt mellom mitt forhold til Gud og til menighet. Jeg har blitt skuffet på mennesker, men min tro på Gud er intakt. Samtidig må man ha lov til å forvente en annen standard av aktive kristne, sier «Lene».
Øyeåpner
– Jeg håper min historie kan være en øyeåpner slik at sannheten kan sette oss fri, sier «Lene» til KS.
Pastor og familieterapeut John Arve Lunde i Sentrumkirken i Sandnes er ikke overrasket over det «Lene» forteller.
– Min personlige erfaring er at vi i for stor grad tabubelegger slike problemstillinger i kirken. Menn faller i hovedsak på tre områder: Sex, makt og penger. Menig-heten skulle selvfølgelig være en arena for trygghet og respekt. Når det ikke er slik, må vi våge å ta tak i det.
− Hva bør menigheten gjøre?
– Vi bør bygge en kultur av nåde og raushet, samtidig som vi radikalt utfordrer på et liv i hellighet. Synd må konfronteres og innrømmes. Da kan den leges og tilgis. Om vi tror i 2012 at det ikke finnes grenser for hvordan en oppfører seg, har vi blitt et offer for vår tids sexfikserte virkelighet.
Om ikke mennesker skal finne trygghet for obskøn livsførsel i Guds menighet, hvor skal de da finne det?
Drikk av egen brønn
– Hvordan kan man som kristne ektefeller forhindre utroskap?
– Ha sex med kona og mannen din. Ofte og inderlig. Drikk vann av din egen brønn. Fra min erfaring som terapeut er dette undervurdert. Det er limet i et ekteskap og bygger sterke forhold. Bibelen sier videre at vi skal bevare hjertet vårt, for livet går ut fra det. Kultur bygges i hjertet. Hodet utfører bare det hjertet har bestemt. Den beste medisin for sunne menighetsfellesskap er å få skrudd opp varmen! Om vi ikke er fylt av kjærlighet til Jesus eller til kona vår, tenn den på ny. Det er ditt ansvar.
– Hva sier Bibelen om grensene for utroskap?
– Jesus er radikal. Jeg vet ikke om noen menn jeg har snakket med som ikke har overtrådt hans grenser: «Om du så bare ser på en kvinne.» Nøkkelen til seier over synd, er Jesus. Svaret er: «Bli fylt av Ånden.» Da unngår du alt idiotiet som kjødet leder til.
Tro ikke et sekund på at du har kontroll om du allerede nå har gitt rom for urenheter i ditt hjerte. Til slutt vil det ruinere deg og du vil betale en langt høyere pris enn du trodde. Opprett små grupper av menn i menigheten. Ha en tydelig agenda: Ærlige om livet! Forplikt dere overfor hverandre. Bekjenn synd for hverandre. Be for hverandre. Lag ordninger dere imellom, der en har mulighet for å holde kontakt i løpet av uka på sms/telefon når vanskeligheter dukker opp. Dette kan bli en avgjørende arena for mange menn der legedom og gjenopprettelse kan inntre, sier Lunde. KS
Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave denne uken. Kjøp eAvis her
Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her
