Lise Karlsen har bare gode rapporter fra Evangeliesenterets vårstevne.
Sist uke arrangerte Evangeliesenteret sitt årlige vårstevne på Beitostølen for tolvte året på rad.
Med mottoet «Ennå er det håp», og nesten 500 deltakere på de største møtene, var en svært fornøyd Lise Karlsen som kom med gode rapporter etter stevneuka.
Dåp, frelse og helbredelse
– På lørdag var det syv personer som ble døpt. Og flere ble frelst. Jeg har ikke tall på det, men mange søkte frelse og flere ble fornyet. Og det var konkrete helbredelser som folk vitnet om i ettertid. Det er stort, det som skjer, utbryter Lise Karlsen overfor Korsets Seier.
– Det er ganske enormt å samle så mange mennesker oppe på Beitostølen. Folk kommer fra hele landet for å være med på dette, legger hun til.
Selv var hun en av en rekke talere på stevnet, der Evangeliesenterets egen bibelskole sto for musikken.
Hun forteller at enkelte av deltakerne var på stevnet for tolvte året på rad, mens andre var på plass for første gang.
– En del av dem tilhører kanskje ikke noen menighet, og vi er veldig menighetsbevisste, sier Lise Karlsen.
– Derfor prøver vi å lede dem inn i lokale menigheter.
Glede
Foruten vekkelsesmøter og bibeltimer hver eneste dag, fikk deltakerne tilbud om å bli med på fjelltur for å nyte det majestetiske fjellandskapet.
– Bussen måtte kjøre to turer. Det er mange som ikke kjenner landet sitt engang, smiler Lise Karlsen.
Likevel var det de sterke møtene som var høydepunktene gjennom stevnet.
– Hva sitter du igjen med etter en slik uke?
– Glede i hjertet. Det finnes nok noen som er litt negative og som påstår at de ikke ser noen ting skje. At ingen mennesker vinnes for Jesus. Men vi opplever det motsatte. Det synes jeg er veldig positivt, og viktig å dele med andre, svarer Lise Karlsen, og legger til:
– Vi må ikke miste motet, men fortsette å forkynne evangeliet.
Skamros
Gledelig var det også at mange ga villige gaver til Evangeliesenterets arbeid.
– Det har jeg heller ingen tall på. Men folk er flinke og villige til å støtte arbeidet, sier Lise Karlsen.
– Det må være fint å oppleve at mennesker setter pris på arbeidet dere gjør?
– Folk skamroser oss! Det er nesten for mye av det gode, ler Karlsen.
– Men vi bare takker og bukker, og tar det selvfølgelig imot. Vi trenger oppmuntringer daglig, for det er en tøff hverdag noen ganger. Mange føler seg så nært knyttet til arbeidet, og gleder seg over å se gutter og jenter som vitner og synger om møtet med Jesus, smiler hun.