Foto: Oddvar JohansenBonnke rystet pinsevekkelsenPublisert 30.08.2010 Det må en evangelist til for å ryste pinseledere og andre pinsevenner, slik det skjedde under Pinsevennenes Verdenskonferanse i Stockholm forrige uke. Det er ingen ulempe om evangelisten heter Reinhard Bonnke heller. Det var ikke et ledig sete i det store Filadelfia, som i sin rommelige sal og to gallerier har sitteplass til 2.300 mennesker. Forventningene var store til det klassiske vekkelsesmøtet, der over 70-årige Reinhard Bonnke forkynte evangeliet med all den enkelhet, dynamikk og slagferdighet som preger ham. Forsamlingen var med, og det kunne merkes at det ikke bare var svensker og nordmenn der. Håndklapp, hallelujarop og jubel ildnet opp evangelisten, og særlig ble det jubel da det ble vist innslag fra Bonnkes siste års kampanjer i Nigeria, der millioner av mennesker har hørt forkynnelsen, og tusener på tusener har sagt ja til Jesus.
55. millioner vunnet – I løpet av 10 år har vi opplevd at 55 millioner mennesker i Afrika har sagt at de ønsker å følge Jesus! Det er så fantastisk, at da jeg møtte noen brødre i lederskapet for pinsevekkelsen i Sveits, måtte jeg minne dem på, at dersom Gud kan frelse så mange i Afrika, kan han frelse hele befolkningen Sveits i løpet av en ettermiddag! ropte den slagferdige evangelisten. Det skapte selvsagt enorm jubel blant tilhørerne. Afrikanerne klappet vilt, og ropte «Halleuja, praise the Lord» i minst fem minutter, mens vi andre klappet noe mer forsiktig, med det stive smilet som ofte preger oss fra vest når vi er usikre på hvordan vi skal oppføre oss. Med alle de positive avbrytelsene får man heller tilgi at Reinard Bonnkes preken varte nærmere en og en halv time, før han innbød alle under 25 til å komme fram og stille seg til rådighet fro Høstens Herre. Og visst kom de! Hundrevis strømmet fram for å bli bedt for av Bonnke personlig, og evangelisten la hendene på de fleste, og ba en trosbønn om at Gud skulle reise opp nye vitner blant tilhørerne. Når Reinhard Bonnke preker sovner ingen. – Noen har kommentert at jeg skriker så veldig når jeg preker. Men dere må da forstå at jeg ikke ønsker å være en malende pusekatt, men en brølende løve, når djevelen fortsatt holder så mange mennesker i sitt grep, sa han. Igjen var det en flere minutters klappsalver! Bonnke beveger seg fra det ene høydepunktet til det andre i sin forkynnelse, og han kommuniserte med forsamlingen hele tiden. Prekenutkastet fikk oppmerksomhet noen få ganger, men helst sto han ytterst på plattformkanten og «omfavnet» forsamlingen med sine talende poenger. Han hadde noen spark til den nyere tids kristenlederne også.
Tok avstand fra lykkereligion. – Gud sendte ikke Jesus for at vi skule få høyere levestandard, men for at verden skulle bli frelst, sa han, og tok dermed avstand fra den delen av trosforkynnelsen som lover «gull og grønne skoger» bare man tror på Gud. Så vitnet han om sine opplevelser i Afrika. Fra 20 tilhørere og ingen frelst i Sesotho, til 50.000, 100.000, 500.000 og en million tilhørere i møtene andre steder i Afrika. Det skjedde etter at Gud hadde taslt til ham om et blodvasket Afrika der verdensdelens innbyggere skulle bli frelst. – Ofte når jeg har stått på plattformene i Afrika og sett skarene søke frelse, har jeg fått en følelse av at djevelen kanskje vil bli alene i helvete, smilte evangelisten, og ba pinseledere på de første benkeradene om ikke å glemme det oppdrag Gud først og fremst har gitt dem; nemlig å vinne mennesker. – La oss ikke bli så redde for djevelen at vi glemmer vårt kall. Det er vi som i Guds kraft skal jage djevelen, og ikke selv bli jaget av ham, sa Reinard Bonnke.
|
||



















