Humørfylt åndelig pappa

– Jeg pleier å si spøkefullt om mitt liv at jeg har vært for ung til alt jeg har gjort.

Jørgensen smiler i skjegget, og har lent seg såpass tilbake i stolen at kaffekoppen er utenfor rekkevidde.

– Jeg var på toppen av min predikantkarriere som 17-åring, fortsetter han med det samme glimtet i øyet.

– Jeg herjet som vekkelsesforkynner i Kristiansand, sammen med en god venn som heter Helge Kvanvik. Vi holdt veldige vekkelsesmøter og var opptatt av at våre kamerater skulle bli frelst. Det var nok ofte nidkjærhet uten skjønnsomhet, og men vi brant for at mennesker skulle møte Jesus. Mange kom til tro, men vi fikk noen reaksjoner også, husker sørlendingen.
Han fortsetter listen over tidlige debuter med at han ble skolelagssekretær og reiste rundt på ungdoms-, videregående- og høyskoler som 23-åring. Et par år senere ble han ansatt som lærer på det som i dag heter Høgskolen i Staffeldtsgate.

– Jeg var ikke mer enn 26-27 år da OASE så dagens lys heller. Det er spesielt og tenke på i dag når man ser hva OASE har blitt både på norsk og nordisk basis, at det startet med en gjeng ungdommer, reflekterer Jørgensen.

Mentor. Kaffekoppen står fremdeles urørt, i det han forklarer om hvordan han nå reiser rundt og deler sine erfaringer fra et langt liv i tjeneste med en ny generasjon ledere.

– Jeg bruker mye av min tid nå på å være mentor for unge ledere. Jeg møter om lag femten personer veldig regelmessig. I tillegg er det flere utenom det, som jeg ikke har så ofte kontakt med, men som likevel er på radaren.
Jørgensen ønsker å gi videre både gode og dårlige erfaringer, slik at de han investerer i både kan være frimodige i tjenesten, men samtidig unngå de samme feilene han selv har gjort. – Jeg begynner å bli kjent på de fleste kafeene i Oslo, smiler Jørgensen.

– Kan du fortelle om Oase, og hvordan det hele startet?

– Dette var på 70-tallet da Jesus-vekkelsen herjet, samtidig som samfunnet var preget av radikale politiske ståsteder. Åndskampen var mer merkbar og synlig, og midt i dette var jeg skolelagssekretær og skulle ut og vinne mennesker for Jesus. Vi var en gjeng studentprester som opplevde at det hjalp lite med all vår gode teologi når vi kom i møte med åndskrefter. Vi klarte ikke overbevise folk med overtalende ord, og forstod at vi trengte kraft fra det høye, forteller Jørgensen.

Begynnelsen. Han og kameratene kom i kontakt med noen som var en del av den karismatiske vekkelsen på den tiden, og interessen for Guds overnaturlige nærvær og kraft ble vekket.

– Etter dette kom vi sammen og sa til Gud at om vi skulle fortsette i tjenesten, var vi i desperat behov av denne kraften fra det høye. Vi lå på kne, ba og gråt. Gud ser til den som roper, og han kom og fylte oss og utrustet oss.

Som mange andre som opplever noe sterkt, ville også kameratgjengen, som hadde fått del i en ny frimodighet og glede, gjerne gi det de hadde fått videre til flere.

– Vi inviterte våre kollegaer og venner til et seminar der vi skulle dele vitnesbyrdene våre og tale om Den Hellige Ånd ut ifra Bibelen. Vi håpet at 50-60 av våre venner ville komme, men vi endte med 1.200 prester, ledere og andre i Storsalen i Oslo. Dette første Helligånds-seminaret i 1977 begynte med bot og bekjennelse, og sluttet med lovsang, tilbedelse og åndsutgytelse, uttrykker mannen som ble OASE-bevegelsens første leder.

I 1980 fant det første Oase-stevnet sted, og siden den gang har bevegelsen hatt innflytelse, ikke bare i lutherske sammenhenger, men også i norsk kristenliv for øvrig. I 1997 gav Jørgensen lederansvaret for Oase over til Kari Foss, som igjen gav stafettpinnen videre til nåværende leder Einar Ekerhovd.

– OASE handler om å peke på at kristenliv er mer enn aktiviteter, kunnskap og meninger, men det er et liv i frihet, kraft og glede, uttrykker Jørgensen.

«Ærlighetsteologi». Om utviklingen i OASE de senere årene vil han ikke si mye.

– Når jeg sluttet i 1997 var jeg veldig bevisst på at jeg ikke skulle bli en syvende far i huset. Det står jeg ved i dag. Jeg er tilgjengelig som en ressurs om det er ønskelig, men jeg henger meg ikke opp i detaljer eller forteller hva jeg mener man burde gjøre. Likevel sier jeg fortsatt «vi i OASE».

– Hva opplever du er ditt viktigste budskap som forkynner?

– Mitt hovedbudskap kan summeres opp i begrepet «ærlighetsteologi». Det å kunne kombinere den overnaturlige kraften med et sunt og naturlig liv, der vi kan være ekte og ærlige samtidig som vi regner med Guds kraft og nærvær i hverdagen.

LES MER I NYESTE PAPIRUTGAVE AV KS.