Skal den kristne barnetroen overvåkes?

Barneombud Reidar Hjermann går i dag ut i Aftenposten og etterlyser myndighetenes kontroll av kristne trossamfunns opplæring av barn i Norge. Utspillet minner mer om et kaldt gufs fra kommunistregimenes knebling av menneskers tro og tanke, enn fra et demokratisk land der trosfriheten står høyt.

Hjermann mener at Norge har mange religiøse grupper, de fleste av dem kristne, som insisterer på at barn skal uttrykke foreldrenes religion på ulike måter som kan være problematisk for barn.

Vi savner konkrete eksempler på hvilke uttrykk kristne foreldre angivelig skal insistere på at deres barn skal utføre. Det slår oss at vi har hørt fint lite om skadevirkninger hos barn som har vokst opp i kristne hjem. Tvert imot burde det være større grunn for et barneombud til å bekymre seg over resultatene av norske barns oppvekst i hjem der foreldre svikter i å gi sine barn en sunn og god oppdragelse.

Barneombudet mener hijabdebatten i seg selv er underordnet det faktum at  kristne trossamfunn driver med religiøs opplæring av barn uten at myndighetene har kontroll. Hvordan burde denne kontrollen foregå, og hva slags opplæring i kristen tro mener han foregår på tvers av norsk lov?  Hva slags bilde av norske kirker og bedehus har Hjermann? Har han noen gang satt seg inn i hvilken betydning kristent barnearbeid har i norske byer og bygder i forhold til å forebygge ungdomskriminalitet, rusmisbruk og et liv på skråplanet. Har han sjekket hvilken betydelig innsats for samfunnet norsk kristenliv gjør gjennom sine sunne og livsbyggende aktiviteter for barn og unge?

Dette var et trist utspill fra Barneombudet.