Foto: David André ØstbyTroverdig troPublisert 26.02.2010 Morten Dahle Andersen (29) ønsker seg en vekkelse for både tanken og hjertet. – Dette er en bok for den allminnelige, men reflekterte kristne leser, sier Morten Dahle Andersen, redaktør for boken «Troverdig tro».
Han er teolog og markedskonsulent ved Høgskolen i Staffeldtsgate. Sammen med Jan Harsem har han også vært aktiv i kampanjen Nordisk Nettverk for ekteskapet, i forbindelse med lovprosessen omkring den nye ekteskapsloven. – Jeg husker jeg leste en artikkel i Aftenposten om en arkologisk utgravning som bekreftet den bibelske framstillingen av bortføringen av jødene til Babylon. Når jeg leste artikkelen tenkte jeg; «det er ikke ofte kristen tro blir framstilt på en positiv eller troverdig måte i mediene». Dette ønsket Morten Dahle Andersen å dykke dypere ned i, og han søkte svar på hvorvidt kristen tro er troverdig i et sekularisert og pluralistisk samfunn.
– Jeg ønsker med boken å både gi frimodighet til kristne, men også utfordre noen av oppfatningene av kristne i offentligheten. Men denne boken er nok mest ment til å øke refleksjonen for den kristne leseren, sier han. – Hvordan kan boken gi et entydig svar på disse problemstillingene ettersom du benytter deg av 20 ulike bidragsytere? – De som bidrar deler seg i to hovedgrupper: Den ene gruppen har en mer klassisk rasjonell og logisk tilnærming til temaet, mens den andre gruppen har en mer erfaringsbasert tilnærming til hvordan den kristne troen kan forsvares. Mest av alt har Andersen vært opptatt av å løfte fram den kristne troens kvaliteter, framfor å gå ut mot fienden. – Hvilke kvaliteter ved den kristne troen fant du? – Det ble klart for meg hvilke trekk ved den troende eller den kristne forsamlingen som gir troen troverdighet, sier han og forklarer:
n Ekthet: Det er en fare for at vi i vår tid utvikler to ulike identiteter; den kristne identiteten i i menigheten og en annen identitet i for eksempel arbeidslivet. – Vi trenger en vekkelse for tanken og hjertet samtidig. Hvis vi kun får en tankevekkelse, oppleves budskapet som kynisk og irrelevant. Dersom vi kun appellerer til hjertet, kan det fort avskrives som føleri. Han mener at utsagn som «Jesus er verdens frelser» i seg selv er revolusjonerende. – Det vi ofte tar som selvsagt, er ikke nødvendigvis så selvsagt i et samfunn der folk ikke har vokst opp med søndagsskolen. Andersen siterer professor og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen, som mener det moderne samfunnet har fått utdelt en mengde legoklosser, men at tegningene har gått tapt. – Den kristne troen tilbyr slike tegninger. Den tilbyr noe som har vist seg å være troverdig gjennom 2000 år, selv i møte med ulike kulturer og ikke minst et pluralistisk samfunn. – Hvordan kommuniserer vi dette til mennesker som trives best med å bygge klosser på frihånd? – Jeg tror alle mennesker bygger livet sitt på et sett med verdier. Selv de som er frie i spørsmålet om sannhet, klarer de ikke å forholde seg til at alt er relativt. – Hvordan kommuniserer vi troen vår til disse menneskene?
– Det hjelper ikke å være konstant kristiske til kulturen rundt oss. Ofte har vi enten blitt offensivt kritiske eller tilbaketrukne fra virkeligheten. Jeg tror på den tredje veien, som er et troverdig samspill med samtiden. – Slike møter kan vi gi mennesker ved å ikke bare fortelle om at Gud er god, men å selv leve ut Jesu eksempel i kjærlighet til vår neste, sier Andersen. Han mener at dersom vi speiler vår identitet i Jesus Kristus, vil vi bli preget av ham tvers igjennom. – Der ligger bindeleddet mellom evangeliet og verden. Det står om Moses at ansiktet hans skinte da han møtte Gud på Sinai-fjellet. Folket så det, men han merket det ikke selv. Det er ikke alltid vi merker det selv, men verden vil merke det, avslutter Andersen.
|
||



















