Positiv tenkning, eller livsløgn?

I sin bok «Bright-sided», peker Ehrenreich på at det er positivt å se positivt på tingene, men det må finnes et visst belegg. Om det positive ikke har en forankring i realitetene, blir det til livsløgner og feige fornektelser av livets beskere sider. USA har ifølge Ehrenreich gått langt over mange streker i å gjøre det positive som ideologi til et betydelig samfunnsproblem.

I en artikkel i Aftenposten tar psykolog og professor Finn Skårderud opp temaet i forbindelse med den nye boken Der forteller Barbara Ehrenreich selv om da hun fikk brystkreft og ble innlemmet i en stor retorikk av råd, bekjennelsesbøker og websider om hvor viktig det er med en positiv holdning. Postulatet er at om du evner å tenke positivt nok, kan du helbrede deg selv. Det er opp til deg selv og din holdning hva om blir din skjebne. Om du ikke smiler, må du regne med å dø. Og mange av dem som har overlevd tror de lever fordi det evnet å tenke positivt nok. Slik representerer denne kulturen en pervertert individualisering, hvor det er du som med tankens kraft kan beherske verden.

Ehrenreich beskriver en skyldinduserende kultur som gjør det enda vanskeligere for dem som blir dypt nedstemt av å få en kreftdiagnose. Noe av det vanskeligste for forfatteren var å  den maniske opptattheten av munterhet og positiv tenkning ødela mulighetene for å snakke ordentlig om de vanskelige følelsene. Det kramaktige smilet var dehumaniserende.

Ehrenreich  advarer også mot koblingen mellom positiv kult, religiøsitet og penger. Kristentro har tradisjonelt representert en interessant og komplisert blanding av synd, skyld og skam. I den positive teoloien er det skamløsheten som er påtrengende. Det snakkes ikke mye om Kristus på korset, men at han har renset våre synder i en slik grad at det nå er helt ok å be Gud om penger, større leilighet, ny bil, et bra bord på restauranten, god helse og vektnedgang. OG de glade tv-pastorene er milliardindustri.

Finn Skårderud konkluderer sin artikkel om boken at å bekjenne seg til det positive lett blir en fornektelse av savn, mangler og skuffelser som en viktig del av det menneskelige.