- Kirkeaksjonistene har sovet i timen

– Denne uken fjernes kristendommen som statsreligion i Norge. Hva tenker du om det?

– Her har jeg et primært og et sekundært standpunkt. I Norge har kristendommen en tusen år gammel historie, og den evangelisk-lutherske troen har vært med å forme grunnloven og landet. Som kristen skulle jeg ønske Norge var et kristent land. Men vi må kanskje ta innover oss at det er fem prosent aktive kristne i Norge. For eksempel er ikke statsministeren kristen, han er utmeldt av statskirken. Som et mindretall bør vi ha forståelse for alle andre mindretalls-grupperinger. Da blir det logisk med en liberal og sekulær stat med høy toleranse, en stat med frihet for oss og frihet for andre.

– Bør kristendommen avvikles som statsreligion slik situasjonen er i dag?

– Jeg synes vi bør gjøre det. Vedtaket ble først fattet i 2008, og at noen kristne aksjonerer nå, blir for meg et tegn på at vi sover i timen. Vi er syv år for sent ute; slaget sto ved valget i 2005. Det vi ser i dag, er en Arbeiderparti-kristendom. Og det er ingen flott kristendom. Det er en vederstyggelighet, en falsk kristendom.

– På hvilken måte?

– Abortlov, kjønnsnøytral ekteskapslov, samvittighetssaken for leger og politiske bispeutnevnelser, for å nevne noe. Offentlig religion i Norge har malt et tydelig bilde: Kirken tjener politikken. Religionen blir en utøvelse av det politiske. Det er ikke en Jesu Kristi kirke verdig.

–Er ikke dette å si ja til en enda mer sekulær stat?

– Jeg vet ikke om jeg vil kalle det en ytterligere sekularisering. Det er heller et naturlig uttrykk for samfunnsutviklingen. Vi som kristne kan ikke forvente noe hevd på lovverket.

Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave denne uken. Kjøp eAvis her

Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her