Profeter er viktige, men se opp for usunt selvfokus

– Profeten er en som sammen med resten av lederskapet tar ansvar og gir retning og kurs for det som ligger foran. Dette er en guddommelig ordning og en gave til menigheten. En menighet som ønsker å fungere etter nytestamentlig standard gjør klokt i å implementere den femfoldige tjenesten som er beskrevet i Ef 4,11 og videre, sier Per Kjetil Farstad. Han kom nylig ut med boken «Noen til profeter».

– I de aller fleste tilfeller handler det om oppmuntrende, trøstende og formanende profetiske hilsener, men også hilsener som gir retning for menighet og det stedet menig­heten er.

Viktig med prøving.

– Hvordan ser profettjenesten ut i NT?

– I NT har en profeti mer med tolkning av en åpenbaring å gjøre. I prosessen med å formidle Guds hjerte blir profetien filtrert gjennom budbringeres intellekt, språk og personlighet. Derfor sier også Paulus: «La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier» (1 Kor 14,29). Prøvingen er altså nødvendig fordi det lett kan være noe av budbringerens egne tanker og tolkninger som kan «snike» seg med. 

– Hva med profeter i vår tid?

– Noen mener at i den nytestamentlige tid har vi ikke profeter med embeter lik de vi finner i GT. Dette er ikke en helt presis observasjon. Det finnes profeter i dag og gjennom historien som har hatt stor innvirkning på den retning samfunn, kirke og mennesker har gått og som har innehatt profetembeter med spesiell salvelse og mandat fra Herren.

Profetene har en særlig oppgave med å holde Guds folk våkne og rede og ventende på Jesu gjenkomst.

– Hvordan avslører man usunne tendenser?

– Det er usunt hvis en menighet lar seg styre og ledes av en profet. Profeten har verken mandat eller autoritet til å lede og styre, og pastoren har ikke mandat til å være profet i lederskapet.

Usunt selvfokus.

- Det er også usunt når tjenesten får et selvfokus og når profetiske personer ønsker å bli sett, eller å bli lagt merke til og når de søker å komme med de mest betydningsfulle ord som mennesker må rette seg etter. Slike profetiske personer er ute etter makt og kan stå i fare for å kunne herske over andre mennesker.

- Det er også usunt og galt å ikke vise respekt. Alle budskap bør presenteres med forsiktighet. Vi har ingen rett til å «valse» inn i et menneskes liv med våre ord. Man skal nærme seg mennesker med respekt. Ordene som gis har som regel personlig innhold, vi trer over en privat terskel og da må man være varsom. Gi ordene med ydmykhet og respekt, og la det du sier være badet i kjærlighet. Ikke opptre ufølsomt. Om du er sint eller irritert, eller i dårlig humør – la være å fungere i gaven! Det du skal formidle er Jesu kjærlighet og Jesu hjerte til denne personen.

 Vi profeterer for å bygge folket opp, for å gi håp og derfor må Jesus må være profetens forbilde. Den profetiske ånd er også underlagt profetens vilje og den profetiske ånd lyder vår vilje. Derfor har vi kontroll over hvor, når og hva vi skal komme med av profetier (1 Kor 14, 32).

– Hvorfor trenger vi mer fokus på profettjensten i dag?

– Profetene er satt til å lokke, oppmuntre, trøste, inspirere og formane mennesker til å leve et Kristus-sentrert liv. Slik er den profetiske gaven med på å støtte opp om bønn og innvielse. Herren kan tale gjennom sine profeter om det som skal bes for. Det kan komme åpenbaringer om tiden vi lever i, om den åndelige temperaturen i by og land, og mange mennesker kan få direkte og indirekte hilsener til egen oppbyggelse og oppmuntring. Profetier må aldri være et mål i seg selv, men gjennom profetiene oppmuntres vi til å leve et Kristus-sentrert liv. Dette trenger menighetene så sårt i dag.

 Gud kan tale gjennom det profetiske inn i en spesiell situasjon og gi styrke og hjelpe for kjempende mennesker. Mange ufrelste kan vitne om at det var de profetiske ordene de fikk som gjorde at de kom til frelse.

Femfoldig lederskap.

Gud har tenkt dette så fullkomment at han har satt oss i sammen på lederplan i menigheten med ulike gaver. Hyrden, apostelen, evangelisten, profeten og læreren skal jobbe i team sammen med de som har gaven til å lede. Profeten gir retningen, apostelen planter og pløyer, evangelisten høster inn sjeler, hyrden gir omsorg og sjelesorg, læreren gir nødvendig undervisning slik at legemet vokser i nåde og kjenneskap, og den som er satt til å lede og styre gjør dette med gudgitt mandat og autoritet.

Les mer om profettjenesten i ukens papirutgave av Korsets Seier