- Endelig hjemme!

Det var en følelsesladet velkomst som fant sted på Gardermoen sent i går kveld. Halv elleve på kvelden landet flyet fra Manilla, og en halvtime senere kunne familien Enconado endelig omfavne hverandre igjen etter tre lange måneders frustrerende atskillelse.

- Endelig er Roberto i Norge. Nå skal vi bare glede, oss, sier Heidi Enconado, Hun er glad ventetiden er over, som både har inneholdt eneansvar for barna mens de skulle innrette seg i en for dem ny kultur, samtidig som hun har levd i uvisshet og når ektemannen gjennom 15 år skulle få komme etter. I tillegg kom savnet over en høyt elsket mann og pappa.

Det var en ny innvandringslov fra 1. januar 2010 som  krever at ektefellen Heidi har tjent over kr 217.600 for å kunne garantere for Robertoi Norge, som stanset Roberto fra å bli med familien til Norge 15. mai etter å ha vært gift i 15 år og tjent som misjonærer i Manilas slum. Dette er det dobbelte av misjonærunderholdet. Etter sterkt press på UDI snudde de, og av familieære grunner fikk ROberto beskjed forrige uke at han kunne få reise til Norge likevel.
 

Være sammen med pappa.

 - I dag skal vi bare forholde oss rolig og være sammen som familie. Barna begynner på skolen i morgen, så dette blir deres eneste hele fridag med pappa. Vi hadde jo opprinnelig tenkt å få en hel sommer sammen her i Norge, sier Heidi Enconado.

Smilet gikk nesten helt rundt hos Roberto da han fikk øye på kone og barn på flyplassen i går kveld. Samtidig var han merket av den lange ventetiden og en lang flytur.

-  Gud hørte mine bønner og jeg er veldig takknemlig til myndighetene i Norge som har gjort det mulig for meg å kommse, sier Roberto Enconado til KS.

Idag morges endelig på norsk jord, oppdaterte Roberto facebook-siden sin med meldingen: «Vi greide det til slutt! Takk for forbønn og vær velsignet!»

– Hva var det verste med at familien reiste?

– At jeg ble helt alene. Etter en ukes tid måtte jeg få sønnen til en av mine brødre til å flytte hit, for jeg ble redd for å være alene. Du vet, her har det vært liv og begeistring, med barneskrik osv., men plutselig ble det helt stille...

– Hva har du brukt tiden til?

– Jeg har hatt troen på at jeg før eller senere skulle jeg få reise til Norge, og at det ikke er sant det barna mine trodde, at de aldri skulle få se pappa igjen. Dessuten har jeg vært veldig aktiv i arbeidet; både i menighetsarbeidet, evangelisering og hjelpearbeid. Vi innsatte nye ledere etter oss før jeg fikk beskjed om at jeg ikke fikk visum i tide, så disse fører arbeidet videre, og jeg assisterer dem. Det har vært viktig for meg å være engasjert med noe, slik at jeg ikke bare har tenkt på Heidi og ungene.

Vil hjelpe filippinere i Norge.

-  Hva ser du mest fram til nå?

– Etter å ha møtt kona og barna mine er det å takke menigheten og enkeltpersoner som har stått med oss i 15 år, og som har kjempet for min sak i denne spesielle tiden. Jeg synes det er fantastisk at så mange mennesker er medlemmer av nettsiden som har arbeidet for meg, og for politikere som har stilt opp.
Etter at jeg har etablert meg i Drammen og startet som vaktmester i Filadelfia, ønsker jeg å drive evangelisering blant filippinere og andre asiater i byen og distriktet. Jeg har en drøm om å få starte et arbeid blant dem, som kan bli en velsignelse for det store arbeidet Filadelfia, Drammen driver i byen, sier Enconado til KS.