Korsets Seier Lederskap

Siste nett på sak

Nå får Korsets Seiers lesere enda mer stoff.
Les mer

Siste leder

«Her finnes det en medaljens bakside som ikke er vakker,» Anne Gustavsen, ansvarlig redaktør i Korsets Seier.
Menighetenes alkoholaksept er en utfordring for de tørrlagte.
Les mer

Siste Innspill

«Hardt arbeid, svik, ensomhet, smerte og frustrasjon bør ikke overraske oss,» sier Frank B. Erlandsen, pastor i Betel, Trondheim.
Pastorer har ikke råd til å være selvopptatte og selvmedlidende.
Les mer

Siste reportasjer

MOTSTRØMS: En femtedel av Oslos befolkning bor i den kulturelle, etniske og religiøse smeltedigelen Groruddalen. Familien Lunde har flyttet til dalen for å bygge menighet.
Opp imot 2.000 etniske nordmenn forlater hvert år Groruddalen. Men den unge familien Lunde har flyttet motsatt vei for å plante menighet.
GAMMEL KRISE: Det var mye fokus på Europa som den nye misjonsmarken for ti år siden. Så ble kristenheten litt lei av den nyheten.
Men vi har sluttet å bry oss.
FRIHET: Beboere på Evangeliesenteret på Roa i lovsang i 1990. Senteret ble det første av mange da det ble startet i 1983.
For 30 år siden begynte et lite stykke vekkelseshistorie i en garasje i Tønsberg.

Siste nærbilder

Daniel Grahn er avtroppende sjefsredaktør i den svenske avisen Dagen, som ble startet av den svenske pinselederen Lewi Pethrus i 1945.
Avtroppende redaktør Daniel Grahn tar kraftig oppgjør med kristne avislesere.
I AKSJON: Per Kørner driver Den norske kirke i eksil sammen med Børre Knutsen og Ludvig Nessa. Her aksjonerer han mot abortpraksisen på Haukeland sykehus i 2012.
Aksjonistprest per kørner ber kristne se til Jesus. Han turte å aksjonere, mener han.
Daniel Selstø (18) er russ på Knarvik videregående skole utenfor Bergen. Han står bak Edruss-prosjektet i regi av Juvente.
Istedenfor å drikke alkohol, ønsker Daniel Selstø (18) å slåss mot drikkepresset.

Siste samtaler

MEDIEKJØR: Truls Liland var informasjonssjef under mediekjøret rundt Verdibanken det siste halvåret.
I kjølvannet av mediestormen mot Verdibanken, rykket Truls Liland opp til banksjef.
TILLIT: Håkon Jahr har hatt suksess i forretningslivet. Likevel håper han at andre evner har gitt ham tillit i menighetsarbeidet.
Håkon Jahr (60) kunne verken synge eller preke. Men menighetsleder skulle han bli likevel.
FORVANDLING: Monika Johansen (48) husker fortsatt hvordan livet endret seg da foreldrene Ludvig og Lise ble frelst.
Lise og Ludvig Karlsens datter, Monika Johansen (48), forteller om den mørke barndommen. Og om hvordan frelsen forandret alt.
Bilde: KS

Det gode selskap

 
 
 
 
Skrevet av Østby, David André
Publisert 26.02.2010
Stadig flere menigheter søker fellesskap i Pinsebevegelsen. Hvorfor?

Vinden har snudd for Pinsebevegelsen. Åtte menigheter har så langt i år valgt å bli pinsemenigheter. Det er ikke mange år siden nye karismatiske strømninger, kombinert med manglende fornyelse i pinsemenigheter, førte til at visjonære ledere og offensive menigheter heller valgte å stå utenfor pinsefellesskapet. Enkelte har ment at den hundre år gamle bevegelsen har gått ut på dato. I stedet kan det se ut som om den har blitt en lun havn for menigheter på leting etter holdepunkter.

Vi må på ingen måte se tilstrømningen til Pinsebevegelsen som et tegn på at villtigrene nå kommer smygende tilbake med halen mellom beina. For når alt kommer til alt, er det antakelig Pinsebevegelsen som har forandret seg mest. Det har blitt skapt et rom som tidligere ikke fantes for offensive, visjonære og strategiske menighetsplantere. Det er ikke mange år siden det var likhetstegn mellom menighetsplanting og splittelse, og dessverre har menigheter oppstått i opprør mot det bestående. Heldigvis skjer dagens nyplantinger i større grad ut ifra at man oppdager et behov, og planter et nytt fellesskap basert på moderne menneskers behov for evangeliet.

De åtte nye pinsemenighetene har sannsynligvis like mange grunner til at de nå søke fellesskap i Pinsebevegelsen. Men noe har de til felles: De ser verdien av å stå sammen og benytte felles ressurser. Vi lever i en tid der fellesskap, tilhørighet og nettverk er sterke idealer. Pinsebevegelsen har gått i en mer organisert retning de seneste årene, noe som i større grad har lagt felles retningslinjer og tilgjengeliggjort felles ressurser. Men for selvstendige menigheter på leting etter forpliktende fellesskap, er Pinsebevegelsens løse struktur og selvstendige lokalmenigheter fortsatt ideell.

Det vil være en overdrivelse å hevde at Pinsebevegelsen selv skal ha all æren for at flere nå søker seg til fellesskapet. Det er antakelig et spørsmål om hva Pinsebevegelsen er, framfor hva den har gjort seg fortjent til. Derfor er det også på sin plass å spørre hva Pinsebevegelsen faktisk har å tilby de nye og offensive menighetene. Vi håper iallfall tilstrømningen av nye menigheter vil utfordre fellesskapet til å søke en enda tydeligere profil i tiden som kommer. Vi håper det gis rom for nye offensive innspill, som i sin tur kan være med på å revitalisere landets pinsemenigheter.

Det er likevel liten grunn til å klappe seg for brystet. Tilstrømningen gir kanskje Pinsebevegelsen en statistisk økning, men veksten er ikke reell dersom det ikke handler om at nye mennesker blir vunnet for Jesus. Vi håper at innspill fra de nye medlemmene i pinsefamilien utfordrer det bestående, spisser profilen og igjen gjør Pinsebevegelsen til det den begynte som - en menighetsplanterbevegelse.
 

Utskriftsvennlig versjon


 

Kjøp eAvis her!

Les PDF-utgaven av Korsets Seier

Copyright

© 2012 Korsets Seier
Publikasjoner AS.

All kopiering, reprodusering, videre bearbeidelse eller lignende som helt eller delvis bygger på innholdet på disse sidene er strengt forbudt i henhold til lov om opphavsrett uten særskilt skriftlig tillatelse fra Korsets Seier Publikasjoner AS.

Mest leste nyheter

Mest leste artikler

Siste Ord