Mentzoni: – Udøpte er uferdige kristne

– Misjonsbefalingen er en trefoldig befaling. Det er ikke ønsketenkning, derfor er det viktig at den praktiseres, sa Herman Mentzoni under det første innlegget i dåpssamtalen som fant sted på Predikantkonferansen i formiddag.

Mentzoni mente videre at dåp må være en personlig avgjørelse i lydighet mot Guds ord.

– Det er to måter å forholde seg til dåpen på: At vi er lydige, eller stritter imot til noen kaster oss i vannet, sa Mentzoni til latter fra salen.

Én dåp
Mentzoni slo fast at det bare finnes én tro og én dåp.

– Bibelen godkjenner bare dåp med full nedykkelse, og underkjenner alle andre former for dåp. En følge av det er at alle barnedøpte, eller barnebestenkte som de i virkeligheten er, er å anse som udøpte, sa han og fortsatte:

– Den udøpte er en uferdig kristen. Galaterne sier at alle som er døpt til Kristus har ikledd seg Kristus.

Åpner for ikke-døpte
– Vi trenger å oppjusteere dåpens innhold og få en dypere forståelse av dypens betydning, innledet Sigmund T. Kristoffersen, pastor i Betel Hommersåk.

Menigheten er en av få norske pinsemenigheter som åpner for medlemsskap for ikke-døpte og barnedøpte. Kristoffersen hevdet han ikke ønsket å åpne for et nytt dåpssyn, men være ærlig i forhold til Guds ord og hvordan vi forholder oss i møte med nye menesker som kommer til pinsemenigheter.

– Dåpen er så viktig i Guds ord at den aldri utføres på grunnlag av at man ønsker å bli medlem. Jeg har ofte opplevd at folk kommer og ønsker å bli døpt bare fordi de vil bli med i menigheten, og ikke først og fremst på grunn av dåpens innhold, sa  Kristoffersen og siktet til den rådende dåpspraksisen i norske pinsemenigheter. 

Venter for lenge
Han påpekte at man i Pinsebevegelsens historie har hatt en praksis med å vente til de nyfrelste har blitt kvitt syner og laster.

– Forholdet mellom dåp og medlemsskap er kunstig i vårt tradisjon. Man blir lem på legemet langt senere enn selve omvendelsen. Jeg tror vi blander sammen Guds forordninger med nødvendige og gode ordninger og strukturer i menigheten, sa han og fortsatte:

– Jeg vil påstå at vi gjør mange ting som ikke er bibelsk fundamentert, men som er gode og nødvendige ordninger. Livets bok og menighetsprotokoll stemmer ikke overens til enhver tid.

Kristoffersen trakk til slutt fram at andre kirkesamfunn med et baptistisk dåpssyn, og den internasjonale pinsevekkelsen har en annen praksis enn her i landet.

Problemstillinger
– Det er paradokalt at vi som Pinsebevegelse drøfter et dåpssyn som vi historisk måtte betale en høy pris på å framholde, sa Øyvind Garder Andersen i det siste innlegget om Pinsebevegelsens dåpspraksis onsdag ettermiddag i Predikantkonferansen.

Han valgte å presentere en del problemstillinger til videre drøftelse, snarere enn å presentere forslag til løsninger.

– For noen tiår tilbake tenkte jeg at det var synd at mange hjemløse karismatikere ikke kunne finne sin plass hos oss, men det hadde med dåpen å gjøre. De var barnedøpte, og kunne derfor ikke medlemmer. Fortsatt er dette en reell problemstilling. Det finnes mange som er mer pinsevenn enn mange pinsevenner når det gjelder å praktisere åndens gaver, men som fastholder barnedåpen.

– Nå lærer vi i vår bevegelse at dåp og frelse hører sammen, men man behøver ikke å være døpt  for å være frelst. Hvorfor ikke da ta udøpte opp som medlemmer. De kan være frelste, brennende troende. Dette gjøres blant annet i Betel, Hommersåk, sa Andersen og siktet til Sigmund T. Kristoffersens innlegg.

– På den annen side kjenner ikke NT til udøpte medlemmer i menigheten. Så kan man igjen spørre om det er forskjell på å være totalt udøpt og det å være barnedøpt. Jeg mener det er en forskjell, sa Andersen.

Frykter utglidning
Andersen advarte videre mot den mulige utglidning som kan skje ved å åpne opp for andre dåpssyn.

– Hvis vi begynner å ta opp, kan det da skje at over tid vil det skje en teologisk forskyvning, der det stadig flere blir tatt opp som medlemmer mennesker som har et annet dåpssyn. Det kan over tid skje at de blir i flertall i en pinsemenighet. Hva skjer da? spurte Andersen.

– Må kanskje nedfelle i menighetens vedtekter at det må være minst to tredjedels flertall av troende døpte? Kan det til og med tenkes at det å åpne for pluralisering vil føre til en mentalitetsendring som gjør at vi endrer andre holdninger, f eks i homofilispørsmål? La oss være våkne for muligheten for en utglidning, sa Andersen før konferansen tok lunsjpause.