Prekener bak murene

Fra 1995 og til han pensjonerte seg i 2006 var Harald Bekken (67) fengselsprest i Oslo fengsel. Før det hadde han vært ungdomsprest, stiftskapellan, menighetsprest, statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet og byråd i Oslo.

Onsdag var Bekken tilbake i det rommet i Oslo fengsel som brukes til gudstjenester, og hvor han har holdt de prekenene som er hovedinnholdet i boken «Jesus i fengselet» med undertittelen «Prekener bak murene», utgitt på Luther Forlag.

Vanligvis var det fullt i lokalet på gudstjenestene søndag morgen. Det vil i praksis si cirka 35 mann. Av og til meldte det seg flere interesserte enn det var plass til, og det hendte at 10-15 stykker måtte strykes av listen.

– Dette er vel kanskje eneste sted som opererer med ventelister for gudstjenester, sier Bekken.

– Gi noe tilbake
Han forteller om utrolig givende samtaler med de innsatte, og at ideer til prekenene ofte kom gjennom samtalegruppene han hadde i fengselet.

– Gjennom denne boken hadde jeg lyst å gi noe tilbake til de innsatte, slik at de kan ha noe å lese på cella, framholder han.

Bekken håper også at mange andre enn innsatte vil ha utbytte av å lese boken og prekenene. Både når man slåss med det vanskelige i livet og når man gleder seg over alt hva livet har å by på.

Mange av dem han møtte i fengselet, er døde i dag. Enten av overdose når de kom ut, eller at de tok sitt eget liv på cella.

– Det har også vært viktig for meg å reise et slags minnesmerke over de unge døde, sier han.

I tillegg til prekenene, har Bekken med et innledningskapittel der han forteller hvordan det var å preke og holde gudstjeneste i fengslet. Han har også noen kritiske merknader til hvordan fengselsvesenet fungerer.

Jesusfortellinger
Bekken forteller at han følte seg usikker i sin første tid som fengselsprest. Hvordan snakker man til innsatte?

– Det tok noen år før jeg ble så trygg i forsamlingen at jeg fikk mitt prekenprogram, sier han. Hans prekenprogram er å gjenfortelle Bibelens fortellinger, tilpasset forsamlingen.

– Jesus fortalte også fortellinger, i så måte er jeg i godt selskap, humrer han.

Bekken forteller at han helt fra han var ung har hatt en «problematisk gudstro».

– Jeg syntes mange snakket for lettvint om Gud. Min gudstro har etter hvert konsentrert seg mer og mer om Jesus-skikkelsen. Der finner jeg Gud. Derfor er også prekenene mine stadig mer preget av Jesus-fortellingene, sier han.

Bekken har også brukt fortellinger fra Det gamle testamente i sine prekener, for eksempel om David og Batseba og om Job.

– Bibelens fortellinger handler om ting som er svært gjenkjennelige i vår tid, også for innsatte, påpeker han.

Nær mennesker
Bekken arbeidet som prest for innsatte i cirka ti år.

– Jeg ble her lenger enn jeg hadde tenkt, sier han og gir uttrykk for at han var lei av å lese sakspapirer og fly på møter. Arbeidet i fengselet ga derimot en nær kontakt med mennesker i samtale og sjelesorg, noe han satte pris på og fant meningsfylt. Han synes det kan bli vel mye av komitémøter og utredninger i kirken i dag, og kan ikke dy seg for et spissformulert spark til dagens kirkedemokrati:

–Det kirkelige demokrati er en forbannelse for kirken!