Hit, men ikke lenger

50 minutter nord for Oslo sentrum ligger Fenstad. Som østlandsbygder flest har den et veikryss, en kirke og en Jokerbutikk. Eneboliger med store hager dominerer det som en gang var bondeland med gårder og jorder.

Og som mange av bygdene på Øvre Romerike, har også Fenstad sitt eget pinselokale. Men ikke lenge. Menigheten, som nå teller ni døpte medlemmer, har vedtatt å låse døra for godt. Bygget er allerede taksert og lagt ut for salg.

– Vi har ikke hatt barne- og ungdomsarbeid siden 80-tallet, og menigheten har sakte, men sikkert dødd ut, sier Torkell Ekeberg (48).

Han har ledet menigheten sammen med Ove Borgersrud, som han overtok hovedansvaret etter i 2008. Selv om åtte av ni medlemmer er enige om at nedleggelse er uunngåelig, er det med en følelse av å ikke ha lykkes. 

– Vi har jo hele tiden håpet på at det skulle snu, sier Ekeberg.

En ny tid.
På 1930-tallet bryter vekkelsen ut på Øvre Romerike. 28 nyfrelste velger ledelse og danner menigheten i pinsehelgen 1941. Først 18 år senere tas de første spadetakene til det som skal bli den unge menighetens nye lokale. Etter 4.000 dugnadstimer sto Eben-Eser klar for innvielse sommeren 1961.

– Det var en helt annen samfunnsstruktur den gangen. Folk tok seg fram på sykkel og sparkstøtting, så det var behov for en menighet i hver bygd, sier Ekeberg.

Bare på Romerike finnes det i dag 14 pinsemenigheter, de fleste i en 20-30 minutters radius fra Fenstad.

– Spørsmålet er om det er bedre bruk av ressurser at vi heller samarbeider med nabomenighetene, enn å slite oss ut hver for oss. I våre dager betyr det ikke så mye om man må kjøre et par ekstra mil for å komme på møte, sier Ekeberg.

Han tror følelsene er den største utfordringen når menigheter legges ned.

– Det handler om å slippe tak i treverket. Det er lagt ned mye arbeid her, og mange har et eierforhold til bygningen. Det er naturlig, og den sorgprosessen må vi respektere.

Nye muligheter.
Torkell Ekeberg får støtte fra Sigmund Kristoffersen, leder for Pinsebevegelsens lederråd. Han tror ikke det er utelukkende negativt at menig-heter som strever stenger dørene.

– Nedleggelse kan i noen tilfeller bety nye muligheter og åpne for yngre krefter som har visjoner og pågangsmot for å vinne nye mennesker. Noen ganger må noe dø for at det skal bli nytt liv igjen, sier han.

Kristoffersen mener nedleggelse ofte er uunngåelig, ettersom mange menigheter har isolert seg fra lokalsamfunnet.

– Det er alltid et faresignal for menigheter som «glipper» i barne- og ungdomsarbeidet. Unge og barnefamilier er veldig opptatt av å være med i menigheter hvor det er godt barne- og ungdomsarbeid.

Lederrådet i Pinsebevegelsen ønsker i framtiden å kunne tilby kompetanse som kan være til hjelp for menigheter som sliter. Men inntil videre blir ikke Fenstad den siste pinsemenigheten som vil legges ned her til lands, skal vi tro Kristoffersen.

– Samfunnsstrukturen er endret og mange menigheter har ikke vært omstillingsvillige, slår han fast.

Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave denne uken. Kjøp eAvis her