Sammen etter sorgen

Vi møter Solveig Irjall (74) og John R. Gilje-Aasen (71) i en leilighet de flyttet inn i for tre måneder siden. De har vært gift med hverandre i halvannet år etter et langt familieliv på hver sin kant.

– Det var litt stusslig å sitte og spise frokost alene. Jeg lengtet etter å ha noen å dele den med, sier John.

– Når jeg kom hjem etter å ha vært ute, var det ingen å fortelle om opplevelsene mine til. Det savnet jeg. Venner er gode å ha, men man kan ikke leve livet gjennom dem, sier Solveig.

Dramatisk ferie
I 40 år hadde Solveig vært gift med Egil Irjall. Sammen har de to jenter og en gutt. Egil var elektriker og ble pensjonist da han rundet 64. Solveig jobbet 20 år i KS, fire år i forlaget Rex og fem år i IBRA Radio før hun ble pensjonist. To måneder etter at Egil fylte 70, reiste paret sammen med Solveigs søster og mann på ferie til Tenerife. 

– Vi hadde det så fint sammen. Vi skulle på stranda. Egil smurte mat. Mens jeg satt sammen med søsteren min på stranda, var Egil ute og badet. Plutselig ble jeg oppmerksom på at han lå og fløt med ansiktet ned. Ting skjedde så fort. Folk hjalp til. Et helikopter tok ham med til sykehuset. Jeg fikk ikke være med. Jeg tok meg fram til sykehuset på egenhånd, men da var han fløyet til et sykehus på den andre siden av øya for obduksjon. Jeg fikk ikke se ham engang, forteller Solveig.

Ferien ble avbrutt. Søsteren som skulle vært på Tenerife i fem uker, fulgte Solveig hjem.

– Jeg kom hjem alene, men med to kofferter. På Gardermoen ble jeg møtt av tre gråtende barn. Det var så dramatisk. Jeg følte meg som inni en boble. Alt som skjedde foregikk utenfor denne boblen.

Dramatikken la seg etter hvert og hverdagen kom. En ensom hverdag.

– Sorgen gikk omsider over, men savnet var der hele tiden, minnes Solveig. Hun føler at hun ble godt ivaretatt av venner og menigheten.

Forberedt på slutten
En av dem som iblant ringte for å høre hvordan det gikk med henne, var John, eldste i Filadelfia, Oslo, der Solveig også tilhører. Han var gift med Rannveig. Sammen har de fire døtre. John var yrkessjåfør, kjørte drosje og lastebil. De siste 15 yrkesaktive årene var han entreprenør og drev egen forretning i byggebransjen.

– Heldigvis hadde jeg solgt bedriften da Rannveig i 2006 fikk diagnosen kreft. Ellers hadde jeg nok gått konkurs. Rannveig ble veldig syk. Jeg tilbrakte mye tid ved hennes sykeleie. Vi kom veldig nær hverandre den siste tiden. Vi snakket mye sammen og hadde egentlig en fin tid, beretter John.

Rannveig trodde helt til det siste at hun skulle komme over sykdommen. John derimot, var forberedt på at enden nærmet seg. Etter et 44-årig samliv gikk Rannveig bort.

– Tapet av en kjær ektefelle var sårt, selv om det ikke var i nærheten av de traumene Solveig opplevde, sier John. 

– Jeg hadde allerede bodd alene en stund, siden Rannveig var mye på sykehuset. Men vissheten om at hun ikke skulle komme tilbake, laget et stort tomrom.

Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave denne uken. Kjøp eAvis her