Gudstjeneste bak rattet

Avstanden mellom kirkegjengerne og pastor  Larry Dietch er ingen hindring for at han og menigheten har et nært og personlig forhold. Når han ber eller spør om et «amen» fra menig­heten, legger de seg på hornet og tilkjennegir sitt samtykke. For de som spaserer en tur forbi kirken som ligger ved hovedveien langs Floridas Atlanterhavskyst, kan det fortone seg litt rart, ettersom det ikke er mye å høre fra de parkerte bilene, før de alle tuter med jevne mellomrom der de står parkert på rekke og rad. Kirkegjengerne selv hører hvert ord Dietch forkynner og hver tone koret synger fra loftet han står på. Alt går nemlig over FM-radioen – i bilen så klart.

Gammel kino.

– Det hele begynte i 1953, forteller pastor Dietch. Medlemmer av menigheten First Christian Church i Daytona Beach organiserte en drive-in gudstjeneste i samarbeid med eierne av det som den gang var
Neptune Drive-In-kino, forteller han.
I noen år ble det holdt gudstjenester på søndagene og kino resten av uka. I 1957 kjøpte menigheten hele kinoanlegget og eiendommen og gjorde den om til en permanent drive-in-kirke. I dag er den omgitt av leilighetskompleks og er som en grønn oase midt mellom de ruvende bygningene. Selvsagt er eiendommen verdt en formue, men det finnes ingen planer om å selge den til eiendomsutviklere, snarere tvert i mot.
– Det gamle filmlerretet sto der hvor balkongen til hovedbygningen nå står, mens den lille bygningen hvor kinoframviseren og kiosken sto, ble gjort om til et forsamlingslokale hvor våre besøkende kan få kaffe og kaker og sosialt samvær utenfor bilen dersom de vil det, forklarer han.
– Vi har til og med stoler og air condition, slik at de som vil kan sitte her inne og få med seg møtene, legger han til.

Landemerke.

Drive-in-gudstjenester er ikke uvanlig i USA. Men de fleste permanente drive-in-kirkene holder til i det varme sør, som i Florida og California, hvor klimaet tillater det.
– Vi har flest besøkende her om høsten, vinteren og våren. Nå midt på sommeren er det merkbart færre som kommer, fordi det er så fryktelig varmt, sier Dietch.
Og varmt er det. De som kommer tidlig til møtet søndag morgen sikrer seg en skyggefull plass under de få palmetrærne som er på eiendommen. Det spøkes ofte blant kirkegjengere og forstandere i sørstatene om at klimaet her er så fint om vinteren at det er nærmest fåfengt å forkynne om et himmelsk liv hvor alt er såre bra, samtidig som det er så kokende varmt om sommeren at et evig liv i ildens hav heller ikke virker avskrekkende.
Drive-in-kirken i Daytona Beach er et landemerke. Randy Frantz som jobber i politiet og som har vært medlem siden 1990-tallet en gang står ved en av de tre innkjørslene til den gamle kinoen, og deler ut program for søndagens møte.
– De fleste er jo medlemmer som kommer fast, sier han, men det går nesten ikke en søndag uten at vi har nysgjerrige turister som kommer fordi de har hørt om oss, forteller han.
Frantz hilser på sjåføren i en bil som svinger inn, og ser med en gang at de er turister som vil overvære denne noe uvanlige gudstjenesten. Han spør hvor mange som er i bilen, og gir dem fire program, foruten fire plastbeger med vin og to lokk, og mellom de to lokkene ligger det også en brødbit. Det tradisjonelle protestantiske kirkesamfunnet Christian Church (Disciples of Christ) har nemlig nattverd hver eneste søndag. Nattverdsvinen er alkoholfri.

Full sirkel.

For pastor Dietch er sirkelen nå sluttet.
– Jeg husker godt at min far, som også var pastor, tok oss med til denne kirken da vi var her på ferie på 1950-tallet. Lite visste jeg den gang at rundt 50 år senere ville jeg ende opp som pastor her, forteller han etter den første gudstjenesten søndag morgen.
Dietch kaster seg inn i den elektriske golf­bilen som han bruker på eiendommen, og kjører ut til sør-porten hvor han på forhånd har annonsert at han vil stå og hilse på besøkende så vel som faste medlemmer når de begir seg på hjemveien.
Han kjenner de fleste personlig, spør om hvordan de har det og om bønnebegjær. Bilistene stiller seg i kø ved utkjørselen for å hilse på Dietch.
Når siste bil har kjørt ut, kaster han seg inn i golfbilen igjen, og svinger innom det gamle kinorommet som de kaller for «Fellow­ship Hall». Her snakker han med damene som serverer smultringer og andre godbiter, for­uten kaffe og flasker med iskaldt vann, og han snakker med besøkende som foretrekker å sitte inne og få med seg gudstjenesten fra lokalet som er godt nedkjølt med air condition. Her har de også bibelgrupper og andre møter ellers i uka.
Deretter kaster pastor Dietch seg inn i golfbilen igjen og kjører ned til hovedbygningen og gjør seg klar til reprise. Bilene strømmer inn igjen og tar oppstilling ved de hvite stolpene, hvor høyttalerne til kinoen en gang hang. Nå brukes stolpene bare til å markere hvor bilene skal parkere.
Det er klart for den andre gudstjenesten denne søndagsmorgenen. Nå midt på sommeren foretrekker de fleste besøkende den første gudstjenesten, for allerede klokka ti er det betydelig varmere enn halv ni.
Idet pastor Dietch går ut på verandaen som også er talerstolen – og hilser de besøkende velkommen – hilser de tilbake, med bilhornet. Koret på rundt 20 personer gjør seg klar til å synge igjen og gudstjenesten er i gang, bare et steinkast fra riksveien og kanskje to steinkast fra Atlanterhavetsbølger.