Torleif (86) har funnet ungdomskilden

Midtnattsola gikk ned i havet
6. august. Mens andre finnmarkinger klager på den dårlige sommeren, mener Torleif Iversen (86) det kommer an på øynene som ser.
– Jeg kler meg bare etter været, så blir hver sommer en god sommer, sier han.

Typisk Torleif.

Han er ikke typen som klager, verken om sommeren uteblir, helsa skranter eller ungdommene i Filadelfia, Alta spiller for høy musikk. Nei, skal han først klage, må det være for noe mer alvorlig, som når etablerte kristne ikke slipper til ivrige ungdommer som vil tjene Gud. Da reagerer han.

En trist opplevelse.

– Da jeg som ung mann kunngjorde mitt kall som evangelist, ble jeg møtt med hoderisting og skuldertrekk. Dette holdt meg tilbake i mange år. Jeg sier dette som en advarsel om hvordan man ikke skal behandle ungdommer. Et misbilligende ord sagt til en ungdom i en kritisk fase er veldig farlig. Torleif har opplevd det som er enda verre også. Som ung kristen inviterte han med seg flere titalls møtefremmede ungdommer til en menighet i Nord-Norge et sted. Det endte med at møtelederen jaget dem ut, og beskyldte Torleif for å dra gateungdom inn på møtet og ødelegge atmosfæren i møtet. Opplevelsen gjør enda vondt.
– Senere møtte jeg en av ungdommene. Han sa: «Hadde du visst hvor nær vi var ved å bli frelst, hadde dere aldri sendt oss på dør.» De ordene tenker jeg mye på. Bibelen sier at vi skal være i verden, men ikke av verden. Da må vi tale verden rundt omkring oss at vi kan vinne noen, sier han.

Ungdomskilden.

86-åringen er heldig som får være klar i toppen og sprek nok til å bo hjemme. Det samme er kona Inger Anne Iversen (82).
– Hva holder deg så ung?
– Gudsfrykt og Guds ord, svarer han resolutt. De fire første årene han var frelst, skal han ikke ha lest annet enn Bibelen.
– Jeg har alltid vært veldig glad i Guds ord, og stoler på at hvert eneste ord er Guds tale til oss. Og når Den Hellige Ånd kommer over Ordet, blir det levende og taler høyere enn noen stemmer her på jord.
Så må det også sies at Torleif frekventerer ungdomsmøtene i Filadelfia, Alta som en annen 15-åring. Det er også med på å holde ham ung.
– Jeg liker meg best blant unge mennesker, selv om de gamle er greie de også, sier han.
I flere år drev han søndagsskolen i menigheten. Nå ser han mer på seg selv som en støttespiller og oppmuntrer. Han opplever at han fungerer godt i rollen.
– Jeg har inntrykk av at ungdommer setter pris på når jeg snakker med dem. De sier i alle fall det, og det gleder meg stort. De er også flinke til å spørre meg om ting de lurer på. Da er det bra at jeg har en kilde å øse av, både av egne opplevelser og Ordet.
Selv om verden har forandret seg siden Torleif var ung, synes han ikke det er vanskelig å kommunisere med de unge.
– Vi mennesker har ikke forandret oss noe særlig. Ungdommer i dag snakker om ting som før var tabu, men vi var like utsatt for de samme fristelsene. Dessuten har jeg et fritt sinn, så jeg snakker åpent om alt mulig, sier han.

Ønsker dobbel satsning.

Det er bare én ting som bekymrer ham. Det er at kristent barnearbeid i dag går for mye ut på lek og for lite ut på å så Guds ord inn i barnehjertene.
– Jeg er veldig opptatt av at mennesker må nås mens de er unge. Da vil de holde den samme stien videre. Den viktigste oppgaven vi har er å så Guds ord inn i barnehjertene. Barn som har gått på søndagsskolen er lettere å nå i ungdomsarbeidet, sier han.
Hadde Torleif fått viljen sin, hadde menigheter satset dobbelt så mye på de neste generasjonene.
 – Vi bør satse dobbelt så mye på barn og ungdom som vi gjør i dag. I tillegg må vi oppmuntre dem som vil jobbe blant barn og ungdommer. Og til alle som ikke kjenner Jesus vil jeg si: Sats på Gud. Det er det viktigste og beste noe menneske kan gjøre.