Mye godt kan sikkert sies om det Folkets Hus har skapt av engasjement og sosiale nettverk ned gjennom historien, men det hører til unntakene at Folkets Hus blir et kristent tempel. Men det er det som har skjedd i Folkets Hus i Sandvika i Bærum det siste året.
Siden 1. mars 2009 har det vært tilholdsstedet for en filippinsk menighet som samler troende fra Drammen til Oslo. De aller fleste er filippinske, men det er også noen norske som har funnet et fellesskap her.
Prosessen med å registrere menigheten hos myndighetene er i gang. Juri Sanguza, som er en del av lederskapet i menigheten, sier at man oppfatter seg som en apostolisk menighet, men medgir at lære og praksis er omtrent som i pinsebevegelsen. Flere er allerede blitt døpt i dette fellesskapet, etter at de er kommet til tro på Jesus som sin frelser. Den ingeniørutdannede 26-åringen har bodd i Norge siden han var ett år. Da de kom til landet, var familien nominelle katolikker, forteller han. Hans far, Reynaldo Sanguza, var den som fikk visjonen om å starte dette arbeidet, og han er nå blant annet engasjert i et arbeid med å plante liknende menigheter blant filippinere i Danmark.
Husmøter
De første samlingene ble holdt som husmøter, hjemme hos folk. Men etter hvert som stadig flere søkte til disse samlingene, begynte man å se seg om etter et lokale. I Sandvika sentrum fant man et lokale som så ut til å være lite i bruk. Det var Folkets Hus. Dermed kom man i kontakt med Harald Thomas Endresen, som satt i styret for Folkets Hus. Han er selv pinsevenn, og er dessuten varamedlem til sentralstyret i Kristne Arbeidere.
– Fra Folkets Hus sin side, var vi bare glade for å få leietakere til huset, sier han, og legger ikke skjul på at for ham var det en ekstra glede at noen ville bruke huset til et kristent arbeid. Kontrakt ble skrevet, og 1. mars i fjor hadde man den første samlingen i det litt gammelmodige, men trivelige lokalet. Folk som har levd en stund, vil få assosiasjoner til utallige bedehus eller Frelsesarmélokaler, slik de framsto på 1950- og 60-tallet.
I november ble det skrevet en leiekontrakt til: En av de tidligere leietakerne hadde sagt opp sin avtale, og menigheten var interessert i å leie det kontoret som nå ble ledig. Det skal ikke brukes som kontor, men som klasserom for bibelundervisning i litt mindre grupper.
Gudstjenester
Hver søndag er det gudstjeneste i Folkets Hus. Den søndagen vi besøker menigheten, er det Juri som har ansvaret for denne. Hele gudstjenesten foregår på engelsk, men Juri forteller at det også hender det blir forkynt på norsk. Det er når nordmannen Magne Hvesser, som er en del av lederskapet, har hånd om forkynnelsen. Hele hans familie er engasjert i menighetens arbeid. Sønnen Markus har hånd om ungdomsarbeidet. I tillegg er det egne tjenester rettet mot kvinner og menn.
På spørsmål om hvorfor man ikke har gudstjenester på språket tagalog, som er det språket man snakker i Filippinene, svarer Juri at dette er av hensyn til de norske som også kommer til gudstjenestene.
Etter gudstjenesten innbys det til den mest omfattende «kirkekaffe» denne journalist noen gang har vært med på: Det er rett og slett full middag, med kaffe, kaker og frukt til dessert. Fellesskapet er varmt og nært, og praten går livlig.
Dugnad
Noen utfordringer av praktisk art står menigheten ennå overfor. Noe dåpsbasseng har lokalet naturlig nok ikke. Foreløpig har man ordnet dette ved å foreta dåpshandlingene hjemme hos folk i menigheten, men man er på jakt etter bedre løsninger.
Som representant for huseieren legger ikke Harald Thomas Endresen skjul på at han er glad for at menigheten i løpet av vinteren vil foreta et større dugnadsarbeid med tanke på å pusse opp det trivelige, men slitte lokalet.
På veggene henger det bilder av noen av arbeiderbevegelsens veteraner i Bærum. Tidligere utenriksminister Halvdan Koht er en av disse.