Korsets Seier Lederskap

Siste nett på sak

Nå får Korsets Seiers lesere enda mer stoff.
Les mer

Siste leder

«Her finnes det en medaljens bakside som ikke er vakker,» Anne Gustavsen, ansvarlig redaktør i Korsets Seier.
Menighetenes alkoholaksept er en utfordring for de tørrlagte.
Les mer

Siste Innspill

«Hardt arbeid, svik, ensomhet, smerte og frustrasjon bør ikke overraske oss,» sier Frank B. Erlandsen, pastor i Betel, Trondheim.
Pastorer har ikke råd til å være selvopptatte og selvmedlidende.
Les mer

Siste reportasjer

MOTSTRØMS: En femtedel av Oslos befolkning bor i den kulturelle, etniske og religiøse smeltedigelen Groruddalen. Familien Lunde har flyttet til dalen for å bygge menighet.
Opp imot 2.000 etniske nordmenn forlater hvert år Groruddalen. Men den unge familien Lunde har flyttet motsatt vei for å plante menighet.
GAMMEL KRISE: Det var mye fokus på Europa som den nye misjonsmarken for ti år siden. Så ble kristenheten litt lei av den nyheten.
Men vi har sluttet å bry oss.
FRIHET: Beboere på Evangeliesenteret på Roa i lovsang i 1990. Senteret ble det første av mange da det ble startet i 1983.
For 30 år siden begynte et lite stykke vekkelseshistorie i en garasje i Tønsberg.

Siste nærbilder

Daniel Grahn er avtroppende sjefsredaktør i den svenske avisen Dagen, som ble startet av den svenske pinselederen Lewi Pethrus i 1945.
Avtroppende redaktør Daniel Grahn tar kraftig oppgjør med kristne avislesere.
I AKSJON: Per Kørner driver Den norske kirke i eksil sammen med Børre Knutsen og Ludvig Nessa. Her aksjonerer han mot abortpraksisen på Haukeland sykehus i 2012.
Aksjonistprest per kørner ber kristne se til Jesus. Han turte å aksjonere, mener han.
Daniel Selstø (18) er russ på Knarvik videregående skole utenfor Bergen. Han står bak Edruss-prosjektet i regi av Juvente.
Istedenfor å drikke alkohol, ønsker Daniel Selstø (18) å slåss mot drikkepresset.

Siste samtaler

MEDIEKJØR: Truls Liland var informasjonssjef under mediekjøret rundt Verdibanken det siste halvåret.
I kjølvannet av mediestormen mot Verdibanken, rykket Truls Liland opp til banksjef.
TILLIT: Håkon Jahr har hatt suksess i forretningslivet. Likevel håper han at andre evner har gitt ham tillit i menighetsarbeidet.
Håkon Jahr (60) kunne verken synge eller preke. Men menighetsleder skulle han bli likevel.
FORVANDLING: Monika Johansen (48) husker fortsatt hvordan livet endret seg da foreldrene Ludvig og Lise ble frelst.
Lise og Ludvig Karlsens datter, Monika Johansen (48), forteller om den mørke barndommen. Og om hvordan frelsen forandret alt.
Herman Mentzoni holdt første innlegg i dåpsdebatten. Bak skimtes (f.v.) Sigmund Kristoffersen og Øyvind Gaarder Andersen. (Foto: Anne Gustavsen)Herman Mentzoni holdt første innlegg i dåpsdebatten. Bak skimtes (f.v.) Sigmund Kristoffersen og Øyvind Gaarder Andersen. (Foto: Anne Gustavsen)

Mentzoni: – Udøpte er uferdige kristne

 
 
 
 
Skrevet av Østby, David André; Gustavsen, Anne
Publisert 03.02.2010
Predikantkonferansen diskuterte hvorvidt ikke-døpte kan bli medlemmer.

– Misjonsbefalingen er en trefoldig befaling. Det er ikke ønsketenkning, derfor er det viktig at den praktiseres, sa Herman Mentzoni under det første innlegget i dåpssamtalen som fant sted på Predikantkonferansen i formiddag.

Mentzoni mente videre at dåp må være en personlig avgjørelse i lydighet mot Guds ord.

– Det er to måter å forholde seg til dåpen på: At vi er lydige, eller stritter imot til noen kaster oss i vannet, sa Mentzoni til latter fra salen.

Én dåp
Mentzoni slo fast at det bare finnes én tro og én dåp.

– Bibelen godkjenner bare dåp med full nedykkelse, og underkjenner alle andre former for dåp. En følge av det er at alle barnedøpte, eller barnebestenkte som de i virkeligheten er, er å anse som udøpte, sa han og fortsatte:

– Den udøpte er en uferdig kristen. Galaterne sier at alle som er døpt til Kristus har ikledd seg Kristus.

Åpner for ikke-døpte
– Vi trenger å oppjusteere dåpens innhold og få en dypere forståelse av dypens betydning, innledet Sigmund T. Kristoffersen, pastor i Betel Hommersåk.

Menigheten er en av få norske pinsemenigheter som åpner for medlemsskap for ikke-døpte og barnedøpte. Kristoffersen hevdet han ikke ønsket å åpne for et nytt dåpssyn, men være ærlig i forhold til Guds ord og hvordan vi forholder oss i møte med nye menesker som kommer til pinsemenigheter.

– Dåpen er så viktig i Guds ord at den aldri utføres på grunnlag av at man ønsker å bli medlem. Jeg har ofte opplevd at folk kommer og ønsker å bli døpt bare fordi de vil bli med i menigheten, og ikke først og fremst på grunn av dåpens innhold, sa  Kristoffersen og siktet til den rådende dåpspraksisen i norske pinsemenigheter. 

Venter for lenge
Han påpekte at man i Pinsebevegelsens historie har hatt en praksis med å vente til de nyfrelste har blitt kvitt syner og laster.

– Forholdet mellom dåp og medlemsskap er kunstig i vårt tradisjon. Man blir lem på legemet langt senere enn selve omvendelsen. Jeg tror vi blander sammen Guds forordninger med nødvendige og gode ordninger og strukturer i menigheten, sa han og fortsatte:

– Jeg vil påstå at vi gjør mange ting som ikke er bibelsk fundamentert, men som er gode og nødvendige ordninger. Livets bok og menighetsprotokoll stemmer ikke overens til enhver tid.

Kristoffersen trakk til slutt fram at andre kirkesamfunn med et baptistisk dåpssyn, og den internasjonale pinsevekkelsen har en annen praksis enn her i landet.

Problemstillinger
– Det er paradokalt at vi som Pinsebevegelse drøfter et dåpssyn som vi historisk måtte betale en høy pris på å framholde, sa Øyvind Garder Andersen i det siste innlegget om Pinsebevegelsens dåpspraksis onsdag ettermiddag i Predikantkonferansen.

Han valgte å presentere en del problemstillinger til videre drøftelse, snarere enn å presentere forslag til løsninger.

– For noen tiår tilbake tenkte jeg at det var synd at mange hjemløse karismatikere ikke kunne finne sin plass hos oss, men det hadde med dåpen å gjøre. De var barnedøpte, og kunne derfor ikke medlemmer. Fortsatt er dette en reell problemstilling. Det finnes mange som er mer pinsevenn enn mange pinsevenner når det gjelder å praktisere åndens gaver, men som fastholder barnedåpen.

– Nå lærer vi i vår bevegelse at dåp og frelse hører sammen, men man behøver ikke å være døpt  for å være frelst. Hvorfor ikke da ta udøpte opp som medlemmer. De kan være frelste, brennende troende. Dette gjøres blant annet i Betel, Hommersåk, sa Andersen og siktet til Sigmund T. Kristoffersens innlegg.

– På den annen side kjenner ikke NT til udøpte medlemmer i menigheten. Så kan man igjen spørre om det er forskjell på å være totalt udøpt og det å være barnedøpt. Jeg mener det er en forskjell, sa Andersen.

Frykter utglidning
Andersen advarte videre mot den mulige utglidning som kan skje ved å åpne opp for andre dåpssyn.

– Hvis vi begynner å ta opp, kan det da skje at over tid vil det skje en teologisk forskyvning, der det stadig flere blir tatt opp som medlemmer mennesker som har et annet dåpssyn. Det kan over tid skje at de blir i flertall i en pinsemenighet. Hva skjer da? spurte Andersen.

– Må kanskje nedfelle i menighetens vedtekter at det må være minst to tredjedels flertall av troende døpte? Kan det til og med tenkes at det å åpne for pluralisering vil føre til en mentalitetsendring som gjør at vi endrer andre holdninger, f eks i homofilispørsmål? La oss være våkne for muligheten for en utglidning, sa Andersen før konferansen tok lunsjpause.

Utskriftsvennlig versjon


 

Kjøp eAvis her!

Les PDF-utgaven av Korsets Seier

Copyright

© 2012 Korsets Seier
Publikasjoner AS.

All kopiering, reprodusering, videre bearbeidelse eller lignende som helt eller delvis bygger på innholdet på disse sidene er strengt forbudt i henhold til lov om opphavsrett uten særskilt skriftlig tillatelse fra Korsets Seier Publikasjoner AS.

Mest leste nyheter

Mest leste artikler

Siste Ord