Jesus på Østbanen

Regnet hadde høljet ned hele formiddagen, men skyene slapp sine siste dråper nesten presis på slaget klokka tre. «Himmelsk sommer» var bestilt og levert, i hvert fall værmessig.

Ikke tilfeldig.

– Vi er så utrolig fornøyd, roper Leiv Holstad til journalisten mens musikken dundrer fra den store scenen på plassen utenfor Oslo S.
Over scenen sto det «himmelsksommer.no» skrevet med store bokstaver.  Dette er ett av de mest trafikkerte stedene i Oslo og nysgjerrige folk stoppet opp for å se hva som skjedde på
scenen.
– Vi tror ikke på tilfeldigheter, men at du er skapt med en hensikt. Vi tror at Gud kjenner deg og vet om din situasjon. Han ønsker å bli kjent med deg, sier Erik Andreassen, pastor i Oslo Misjonskirke Betlehem, fra scenen etter at det første bandet er ferdig.

Synet.

Den lille festivalen har kun blitt arrangert to ganger, men den har levd i Leivs drømmer i 35 år. I 1975 hadde akkurat den tidligere morfinisten, Leiv Holstad, fullført bibelskolen i Sarons Dal. Han hadde et pressende behov for stillhet og ro til å tenke og be.
– Jeg fikk låne hytta til Aril Edvardsen og ble der helt alene et par uker, sier Leiv ettertenksomt og ser ut i lufta akkurat som om han
kommer på en følelse han hadde for lenge siden.
Hytteturen ble spesiell. Leiv fikk et syn hvor han så seg selv stå utenfor Østbanehallen sammen med en gjeng som sang og spilte. En annen del av synet handlet om å plante menigheter.
– Det var en fantastisk atmosfære. Jeg så en mann som hadde vært fysisk handikappet. Han sprang fram og tilbake over plassen. Det var masse folk der. Noen gråt og noen lo og det var vilt kaos. Jeg tenkte at «nå skal vi innta Oslo og plante menigheter. Vi starter på Karihaugen og tar drabantby etter drabantby inn mot
sentrum». Det skulle bli en lett sak. Men jeg kom meg aldri opp til Karihaugen. Jeg ble sittende med en gjeng narkomane som ble frelst. En av dem var Arne Bakken, forklarer Leiv.
Den neste «frustrasjonen» Leiv hadde, var at det rett og slett ikke var fysisk mulig å få plass til en så stor menneskemengde utenfor Østbane­hallen som han hadde sett i synet sitt. Dermed arrangerte de i stedet friluftsmøter i Frogner­parken og andre steder.
– Det var veldig fint, men det var jo ikke det jeg hadde sett, påpeker Leiv.  
Så begynte steinleggingen av plassen utenfor Østbanehallen.
– Da tenkte jeg at vi får gi det et forsøk. Så var vi i gang. I fjor hadde vi åtte mandager. Av
økonomiske årsaker har vi bare to dager i år.

Kalt av Gud.

På scenen ble det klart for et lovsangsteam fra Church of Pentecost International Norway. Fengende afrikanske rytmer fikk noen spanske turister til å stoppe opp. De begynte å danse. Selv noen litt «forfrosne» nordmenn svingte med dansefoten.
Jorunn Holtan (60) vandret rundt med traktater i hendene. Hun hadde tatt turen fra Kristiansand til hovedstaden ens ærend for å være med på Himmelsk Sommer i år.
– Jeg kjente at Gud kalte meg til dette. Gud har talt veldig sterkt meg og jeg har fått noen profetier om at jeg skal ut nå. Jeg skal ut på gata og be for syke og snakke med mennesker, sier Jorunn.
   Hun skulle hovedsakelig være i forbønns­teltet, men siden det var ti forbedere på vakt, hadde hun tatt turen ut for å snakke med folk og dele ut traktater.  
– Det virker som om det er veldig mange utlendinger og muslimer som er åpne. Det er mange som spør. Jeg tror det er en åpenhet blant folk for evangeliet, sier Jorunn.

Ingenting imellom.

Plassen begynte å fylle seg godt opp. I trappa litt lenger bak satt folk spredt og nøt solen som hadde meldt sin ankomst gjennom skydekket. Noen fulgte
nysgjerrig med på hva som foregikk. Rapperen Roger Åsen gikk på scenen og vitnet frimodig om sitt eget liv og hvem Jesus er. Basskassene dundret i vei, mens Roger rappet i klartekst om det kristne budskapet.
– Roger legger ingenting imellom, sier Jan Dørum.
Sammen er de to engasjert i Maritastiftelsen. Jan bor egentlig i København, men reiser som evangelist i Norge. Denne helgen har han kommet for å være med på Østbanetorget og så skal han ha noen møter i Østfold.
– Jeg synes det er veldig bra. Jeg må nok si at jeg savner litt større oppslutning fra de kristne. Dette er jo en kjempemulighet. Det er så stor åpenhet for evangeliet i Norge, mener Jan som er opptatt av at vi må fokusere på det positive.

Guds frustrasjon. Leiv har også en appell til de kristne.
– Jeg opplever noe av det jeg tror er «Guds frustrasjon». Han legger ting til rette, men så kommer ikke «de innbudte». Det burde jo vært minst 500 kristne på denne plassen til enhver tid disse to dagene.
Selv om mange av Oslos menigheter er med og står bak arrangementet, er det altså ikke mange av dem som dukker opp. Leiv skulle ønske at de kristne ikke bare strømmet til de konferansene som handler om å oppbygge oss som allerede er kristne.
– Folk trekker folk. Her har vi muligheten til å være med på noe som når mennesker som ikke enda har opplevd Jesus. Vi har jo sendt brev til hver eneste menighet i Oslo, men mange trenger nok enda mer tid for å kunne bli med, enn det vi ga dem, sier Leiv.
I år ble det nesten ikke noe Himmelsk Sommer. Etter underskuddet på 100.000 kroner fra i fjor skulle det egentlig avlyses, men så gikk de for to dager.
– Allerede nå henvender vi oss til oslo­menighetene for å motivere dem til å bli med oss å utforme neste års aksjon. Her står det masse ubrukte muligheter og venter på oss, oppfordrer Leiv entusiastisk.

Bokstavelig talt himmelsk.

På fredag- og lørdag kveld var det duket for gudstjeneste i Domkirken. Solooboist i Den norske opera, Lars Berg, ledet lovsangen sammen med 14 sangere og musikere. I begynnelsen av lørdagens gudstjeneste vandret sangerne og musikerne omkring i kirken mens de spilte velsignelsen over de frammøtte. Det var mange tårer å se fra takknemlige gudstjenestedeltakere som opplevde Guds nærvær over sitt liv.
– Det var bokstavelig talt himmelsk. Det er veldig vanskelig å beskrive, sier Leiv.