Bokaktuelle Jesper Juul og Monica Øien mener tro gjør barn mer harmoniske.
– Barn som vokser opp med tro, blir ofte mer harmoniske, sier Monica Øien.
Journalisten og programlederen ga i april ut boken «Rom for familien», i samarbeid med familieterapeuten Jesper Juul. I boken filosoferer de over vanlige problemstillinger for foreldre, som hvordan finne gode svar, hvorfor vi skal sette grenser, og hvordan vi skal forholde oss til barnas lengsler og komplekser.
Ro og trivsel.
Forskning viser at meditasjon i barnehager har god virkning på barns ro og trivsel. I samtalene de to forfatterne var barns forhold til tro et sentralt tema. I følge Øien og Juul er barn mer mottakelige for det abstrakte enn voksne.
– Barn har en unik evne til å utvikle «den niende intelligens», den abstrakte intelligensen. Som barn er vi veldig mottakelige, mens vi blir mer rasjonelle etter hvert som vi vokser opp. Har man en tro i hjemmet, skal man bruke den, sier Øien.
Et av spørsmålene som tas opp i boken, er hvordan man skal møte barn som er nysgjerrige på troen sin og på Gud. Jesper Juul mener at rutiner ved for eksempel daglig bibellesning er bra for barna.
– Han mener at bønn er en flukt fra stresset og inn i noe som er vakkert, isolert fra det rasjonelle. Det å styrke denne siden hos barn er derfor positivt, sier Øien.
Grenser, sex og fyll.
Boken er skrevet av Øien etter 20 timer med samtaler mellom henne og Jesper Juul. I tillegg til Juuls tanker, har hun selv lagt til sine personlige refleksjoner og «lagt inn en feminin stemme i hans maskulinitet», som hun beskriver det.
Det har også gitt rom for det personlige.
– Jeg bruker mitt eget familieliv og min egen erfaring som mor og pedagog i boken. Jeg har en sønn og to stesønner, og akkurat nå har jeg to tenåringer i huset. Jeg kan merke hormonene i luften, noe jeg synes er komplisert og vanskelig, innrømmer Øien.
Hun mener tenåringsutfordringene kommer tidligere nå enn før, særlig med tanke på at dagens unge eksponeres for sex, fyll og festing gjennom media.
– Som mor blir jeg redd og bekymret. Jeg synes det er forkastelig at de for eksempel skal bli utsatt for et tv-program som Paradise Hotel. Mitt spørsmål til Jesper har derfor vært: «Skal jeg si at de ikke får lov til å se på Paradise Hotel, drikke eller røyke?»
Ifølge Juul er det nå opp til tenåringene selv å ta gode valg, basert på hva de har lært hjemme.
– Da gjenstår det bare å håpe at det jeg har lært dem så langt i livet er nok til at de har lært seg kunsten å si nei. En trøst er at dersom de kan si nei til sine foreldre, kan de si nei til samfunnet også, sier Øien.
Åtte rom.
Boken tar leseren med på en reise gjennom familiens ulike faser. Hvordan få et best mulig forhold til barna dine? Hvordan sørge for at barna blir så trygge og selvstendige som mulig på vei inn i voksenlivet? Hvordan forholder du deg til en to-åring som vil gå i sommerklær i vinterkulda, og hva sier du til din datter på 15 år som har begynt å drikke alkohol? Er det oss foreldre som setter agendaen, eller kan det tenkes at både små og store med en dose tillit helt utmerket kan håndtere ulike situasjoner?
– Resultatet ble en bok som navigerer gjennom ulike rom i et hus, og gjennom hvilke verdier som skaper et hjem, framfor en oppbevaringsanstalt for barn og voksne, sier Øien.
I de åtte forskjellige rommene tar boken opp temaer som grenser, verdier, personlig ansvar, fellesskapsfølelse, kjærlighet, nakenhet, blyghet, åpenhet og løgner.
– Badet er for eksempel et bra sted å snakke om nakenhet, kroppslighet, naturlighet og anoreksi. Kjøkkenet er et bra sted å snakke om mat og rutiner. Skal vi for eksempel tvinge barn til å hjelpe til? Eller hvor viktig er det for barnas fellesskapsfølelse at de føler at det er behov for dem? Dette har vært en spennende reise, sier Øien.
– Bryt mønstre.
– Intensjonen med boken er å vekke folks nysgjerrighet på eget familieliv og dem du elsker. Man setter seg så fort fast i mønstre, for eksempel ved at man alltid tar i et glass med høyrehånda.
I boken drar Øien også med seg opplevelser fra sitt eget barndomshjem, som hun beskriver som «strengt». Hun ønsker å inspirere til å oppgjør med ukultur i familielivet.
– Man tar med seg vaner fra sitt eget barndomshjem. Jeg vokste opp med oppfatningen at barn skulle ses, men ikke høres. Jeg har selv prøvd å bryte ut fra det jeg var vant med hjemme. Jeg håper boken kan hjelpe flere til å bryte egne tankemåter.
