Twitter har slått best igjennom hos kultureliten. Men kristne ledere er nesten fraværende på det sosiale mediet.
I følge en undersøkelse er tre prosent av den norske befolkningen aktive på det sosiale mediet Twitter. Her kan brukerne formidle korte budskap på maks 140 tegn til sine «venner». Her opprettes også lister over de mest populære Twitter-emnene.
Da vi under Pinsebevegelsens predikantkonferanse for to uker siden søkte på emnet «predkonf», fikk vi 14 treff. Med unntak av innleggene fra Korsets Seier, var 11 av disse innleggene signert Lederskolens Aril Svartdahl.
Alene på Twitter. Svartdahl deler inntrykket av at han som pinseleder er ganske alene på Twitter.
– Nei, det virker ikke som om det er mange i våre miljøer som er aktive på Twitter, sier han.
Så hvorfor valgte Svartdahl, som eneste pinsepredikant, å referere fra predikantkonferansen?
– Når jeg twitrer fra Predikantkonferansen, er det for å gi dem som ikke er til stede en mulighet til å oppleve noe av det som skjer.
Han forklarer også at han ønsker å være aktiv på elektroniske møteplasser som Facebook og Twitter for å møte mennesker.
– Det erstatter selvfølgelig ikke den personlige relasjonen i direkte møte med mennesker, men det gir mange muligheter til å holde relasjoner ved like og bygge nettverk. Jeg har også på denne måten fått kontakt med mennesker som jeg kjenner fra mange år tilbake, sier han og legger til:
– For meg er det også et sted for å markedsføre noe av det jeg holder på med.
Flue på veggen. Solgunn Matre er prosjektleder for nettstedet «barnogtro.no» og opptatt av sosiale medier. I forkant av predikantkonferansen kom hun med denne oppfordringen på KS’ nettsider: «Jeg oppfordrer alle Twitter-brukere til å twitre fra konferansen ved å skrive #predkonf i Twitter-statusen sin!» Men få tok utfordringen.
– Jeg liker å følge med på hva som skjer i kristen-Norge, og selv om pinsemenigheter er selvstendige, så opplever jeg at predikantkonferansen setter tonen for hvilken retning utviklingen går i bevegelsen. Hvis folk i salen hadde twitret flittig, så kunne man fått vite mer om hva som ble sagt, hvem som mener hva og hvorfor, og kanskje fått en slags følelse av hvordan stemningen var der, sier Matre.
Hun mener twitter-oppdateringer gir følelsen av å være «flue på veggen».
– Twitringen til KS var eksemplarisk. På dagtid er jeg på jobb og har ikke tid til å lese artikler. Å stikke innom Twitter i ny og ne tar derimot bare noen sekunder. På bussen på vei hjem sitter jeg alltid og oppdaterer meg via iPhone, og da kan jeg gå mer i dybden og lese artiklene det ble lenket til på Twitter.
Solgunn Matre mener at vi må bruke dagens virkemidler for å kunne kommunisere med folk der de er.
– Twitter er stedet hvis du vil holde deg oppdatert eller vil være med å sette dagsorden. Det er på høy tid at kristne ligger litt foran og ikke lenger to hakk bak andre i utviklingen. Jeg har hørt om menigheter som ikke engang har nettsider med kontaktinfo, sier hun.
Søta bror. Vi så østover for å finne flere svar. I Sverige er situasjonen noe bedre, men ikke i nevneverdig grad. Den svenske pinsebevegelsen Pingst har opprettet en egen Twitter-profil, og fjorårets svenske predikantkonferanse ble oppdatert live på Twitter. Pinsesamfunnet, med oppunder 80.000 registrerte medlemmer, har likevel bare 232 etterfølgere på Twitter.
«Hvor er alle pastorer på Twitter,» spurte de på nettstedet, og opprettet en egen liste i et forsøk på å samle de kvitrende pinsepredikantene. Så langt har bare seks pastorer meldt seg på.
LES MER I NYESTE PAPIRUTGAVE AV KS.
Illustrasjonsfoto: shutterstock.com
