Tilbake til røttene

– «Karisma Senter» har skiftet navn til «Karismakirken». Hvorfor?
–  Vi har jobbet en stund med navnet på menigheten, fordi «Menigheten Karisma Senter», som vi het, ble litt langt og omstendelig. Vi opplever at det har modnet seg fram en tanke om at vi vil beholde ordet «karisma», fordi det er vårt merkenavn. Men i tillegg er vi en kirke. For oss handler ikke det om bygningen, men om mennesker, samtidig som vi synes at ordet «kirke» kommuniserer godt. De fleste i Norge har et forhold til kirke ved dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse, og mange vil ha tilhørighet til en kirke. Vi landet på navnet «Karismakirken», og det var det veldig god respons på i menigheten.

– Dere blir nå en del av Pinsebevegelsen. Hva er bakgrunnen for den beslutningen?
– Vi har jobbet litt med flere prosesser på én gang. Vi har jo vår bakgrunn i Pinsebevegelsen, men valgte en periode å stå utenfor i en tid som var veldig annerledes enn i dag. Prosessen som har ledet til at vi nå søker inn i Pinsebevegelsen igjen, begynte med at vi stilte oss spørsmålet om vi som menighet ønsket å være en del av et nasjonalt nettverk. Vi har landet på at vi ønsker det, og vi fant raskt ut at Pinsebevegelsen var det mest aktuelle for oss, både ut ifra historie, tro og lære. Vi har jo egentlig hele tiden vært en pinsekarismatisk menighet.

– Kan du fortelle mer om prosessen bak at Karismakirken nå blir en pinsemenighet?
– Vi har hatt en grundig prosess på dette i lederskapet i menigheten. Vi har studert STIP-dokumentet, og fulgt utviklingen i bevegelsen. Vi tenker at det å slutte seg til Pinsebevegelsen er positivt for oss som menighet, ved at vi blant annet får del i ressurser på fellesplan. Forhåpentligvis kan vi også bidra positivt i en tid der vi ser at Pinsebevegelsen er i en spennende utvikling. Vi er en menighet med egenart og tydelig «Karisma»-identitet, men i Pinsebevegelsen opplever vi at det er rom for selvstendighet samtidig som man tilhører et større fellesskap.


Les resten av intervjuet i denne ukens KS.