Fanget av pornografi

BildeAnders A. Aanensen, KPKKarl-Johan Kjøde (25) er aktiv i Storsalen i Oslo mens Morten Eikli (20) er prosjektleder for Kristenrussen. Når KPK møter de to humørfylte og glade gutta på kafé i Oslo, er det vanskelig å forestille seg at de har risikert ekteskap, studier, arbeid, navn og rykte for å se på pornografi.

– Da jeg var yngre så jeg ikke på pornografi som et problem. Blant mine ikke-kristne venner, var det helt naturlig. Problemet er at i kristne forsamlinger blir det ikke snakket om, og da blir det samfunnets standard som blir normgiver, mener Karl-Johan Kjøde.

Substitutt
Han forteller at søken etter pornografi begynte da internett gjorde sitt inntog.

– I begynnelsen var det mest av nysgjerrighet for den vakre skapningen, kvinnen. Men etter hvert ble det et substitutt for å dekke andre behov. Hvis jeg var ensom eller frustrert, kunne jeg flykte til en verden hvor jeg glemte alt annet, sier Kjøde.

For Morten Eikli begynte det som et spørsmål om å passe inn blant vennene i Aurskog.

– Jeg hadde ingen kristne venner på skolen, og jeg strevde med å passe inn. Da en venn av meg sa at jeg måtte bruke pornografi for å være normal, begynte jeg med det i femte klasse, forteller Eikli.

Daglig pornografi
Etter hvert innså de begge at pornografien var blitt et problem som rammet både dem selv og andre rundt dem. Det var likevel ingen enkel sak å slutte.

– Jeg kunne i perioder se på pornografi daglig. Begjæret ble styrende, og pornografien var en «quick fix» jeg brukte for å rømme fra de egentlige utfordringene. Det påvirket ikke bare meg, men også forholdet til Gud, Katrine og andre kvinner. Jeg prøvde mange ganger å slutte på egen hånd ved hjelp av viljekraft, men kom til kort hver gang. Jeg hadde fortalt til kona at jeg hadde et problem med pornografi, men jeg tror verken hun eller meg skjønte alvoret, forteller han.

– Hvilke praktiske konsekvenser fikk det?

– Sensommeren i fjor møtte jeg meg selv på bunnen. Den dagen hadde jeg droppet skole og en avtale for å surfe på pornografi. Jeg fikk se hvor dypt synden i meg stakk og i hvor stor grad den faktisk fikk prege meg.  Det som likevel gjør porno så vanskelig å slutte med, er at den lammer følelsene dine. Man blir aldri tilfreds og vil alltid kjenne på et behov for mer. I søkingen etter mer, fraskriver man seg alt ansvar og tilsidesetter sunn fornuft, forklarer Kjøde.

Veien ut
Den kvelden bestemte han seg for ikke å gå den samme tunge veien som tidligere.

– Jeg skjønte at det var et spørsmål om å være eller ikke være. På en nettside leste jeg bekjennelser fra pornoavhengige som like godt kunne vært om meg, og jeg fikk høre at det var en vei ut. Det første jeg gjorde var å bekjenne min synd overfor Gud, men jeg hadde ingen mennesker å bekjenne til, så jeg ba Gud om det også. Like etter ringte en kamerat på som bare ville prate. Vi delte vanskelige og lenge bortgjemte hemmeligheter i timevis den natten utenfor den lokale storkiosken. Det er en av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt av nåde, forteller Kjøde.

Likevel var det bare første steg på veien.

– Jeg bekjente alt til Katrine, og opplevde å møte ubetinget nåde. Det er jeg ufattelig takknemlig for. Hun er en av dem som holder meg til ansvar nå, forklarer han.

Behovet for et småfellesskap med rom for ærlighet rundt livet, resulterte i at de to kameratene sammen med noen få andre startet opp en mannsgruppe.

– For å komme ut av avhengigheten skjønte jeg at jeg trengte en mindre gruppe rundt meg. Jeg ringte Karl-Johan omtrent på den samme tiden. Det ble et sted hvor vi møtte ekte ærlighet og ekte kjærlighet. Et sted hvor vi ble holdt ansvarlig, sier Morten Eikli.

– Kirkens sorte får
Nå sitter de ett år senere og prater åpent og uanstrengt om fortidens avhengighet.

– Det er klart at vi kan falle for fristelsen. Vi vil nok hele livet slite med en ekstra stor fristelse mot seksuell synd, men nå er hemmeligheten ute og vi har mennesker rundt oss som stiller oss til ansvar. Åpenheten har forvandlet forholdet til kona og Gud, og gitt meg mye mer frimodighet i kristenlivet, mener Karl-Johan Kjøde.

Ifølge Nordisk Ministerråd i 2006 har 99 prosent av alle gutter i Norden sett pornografi, mens 86 prosent av jentene har gjort det. Hvor mange av disse som blir pornoavhengig er vanskelig å si. De to kameratene synes det er ille at kristne menigheter ikke ser ut til å ta problemet på alvor.

– Pornografi er et av kirkens sorte får. Jeg tror vi så lett snakker om syndene til dem som er utenfor menigheten, men vil ikke snakke om våre egne. Når vi tier om noe som burde tales om, er vi med på å gi det legitimitet, mener Kjøde.

Tabutorsdag
Akkurat derfor vil de snakke åpent om problemet, og temaet blir tatt opp torsdag 24. september på oppstarten til «Tabutorsdag».

– Det blir en samling for bare gutter, fordi vi har erfaring med at det er lettere å snakke åpent uten jenter til stede. Egentlig er det ikke noe gøy at alle får vite dette om oss, men noen må gå foran, sier de to.

Der vil de også dele sin erfaring med å komme ut av pornoavhengighet.

– Man må bekjenne, få noen til å stille en til ansvar og bryte mønstre. Hvis det som skal til er å si opp internett, så er det bare å gjøre det. Det er verdt det, sier Kjøde.