Rapper seg til frihet

– Hva positivt opplevde du i forrige uke?

Inger Jorun Nybrot ser på en av damene rundt bordet, så på tavla bak seg. På tavla har hun har laget et skjema med tre kolonner. I den ene står det «positivt», den andre «midt i mellom», den tredje «negativt».

Nybrot ser på dama igjen.

– Jeg er glad for at jeg fikk mulighet til å bo alene i vaktmesterboligen med hunden min. Jeg søkte om perm for å dra på hotell, men fikk ikke det. Derfor var det positivt at jeg fikk prøve å bo alene, sier dama. Nybrot skriver ned det hun sier på tavla. De andre rundt bordet følger med.

Nestemann rundt bordet er glad for å ha vært på perm. Beboeren valgte å reise hjem tidligere enn planlagt for å slippe å være med på en fest. Nybrot er imponert. Hun ser at beboeren har vokst som menneske. Det er mandag formiddag, og alle beboere ved Lundevann omsorgssenter får fortelle om hvordan de opplevde forrige uke.

Gir ikke opp
Så er det daglig leder Nybrots tur til å ta si hva hun synes er positivt i miljøet.

– To av dere skal ta eksamen som privatister, noen skal sende søknad til NAV om arbeids­avklaringspenger og en skal søke om voldsoffer­erstatning. Dette viser meg at dere ikke gir opp i livet. Det er utrolig positivt, sier hun.

På Lundevann har de ikke rapport på et lukket vaktrom, men åpen rapport der både beboere og arbeidere deltar. Ting som skjer i miljøet, snakkes om i miljøet.

– Vi driver hjelp til selvhjelp på et bibelsk grunnlag. Tema for undervisningen er: Hvem er du og hva vil du med livet ditt, i forhold til deg selv, familie, nærmiljø og samfunnet, forteller Nybrot.

På Lundevann må beboerne sette opp et felles og personlig budsjett og regnskap, og de har oppgaver som de utfører for fellesskapet. Når de har fått kontroll på sin egen økonomi, får de også stå i bruktbutikken som Lundevann har i Tvedestrand.

Der lærer de å ta ansvar, stå i kassa og snakke med kunder. En av beboerne har hatt lærevansker i tillegg til sosiale problemer. Hun var spent på hvordan det kom til å gå i butikken. Etter 14 dager klarte hun kassaapparatet uten feilslag, og kontakten med kundene var det heller ikke noe å si på.

Tryggere på Lundevann
Nybrot forteller at de får inn to kategorier mennesker. Den ene er de som ikke vet at de har vært utsatt for overgrep. De vet bare at de er fulle av skam, skyld og dårlig selvtillit. Den andre kategorien er de som vet at de har vært utsatt for et overgrep. Mange har prøvd de tilbudene som finnes i samfunnet, uten å ha klart å dra nytte av dem.

På spørsmål om hva Lundevann har betydd for dem, reiser en av beboerne seg raskt opp og går litt rundt før hun sier at hun må hente pc-en sin. Idet hun går, tar en av de andre ordet og forteller at hun har fått bedre selvtillit av å være her. Moren hennes er død, og mannen sitter i fengsel. Men hun har fått kontakt med slekt på farssiden, og faren er glad for at hun er på Lundevann. Han føler seg tryggere da.

– Jeg har en sønn på ni år. Etter at jeg kom hit, har jeg fått kontakt med ham igjen. Han er autist og bor hos tanta mi. I jula reiste jeg dit og var sammen med dem. Det var stort både for meg og Inger Jorun, forteller hun, og ser bort på daglig leder.

Nybrot smiler og nikker bekreftende.

– Hvis én i familien har blitt utsatt for overgrep, påvirker det de andre i familien. Vi kommer et stykke på vei med hver enkelt av beboerne, men så kommer det til et punkt da vi ikke kommer videre uten å koble inn familien, sier Inger Jorun. Hun sammenlikner mennesker med et bilde med en ramme rundt. Inni rammen er selvbildet. De fire sidene i rammen er meg selv, familien, nærmiljøet og samfunnet.

– Hvis én side i en ramme er ødelagt, blir bildet ødelagt, sier hun.


Les resten av den sterke reportasjen i ukens papirutgave av KS.