Thor-Harald Evenstad (32) har aldri sett på seg selv som «en ledertype». Likevel får han det til å spire og gro rundt seg.
Når man er i nærheten av Thor-Harald Evenstad, formelig renner det gode historier ut av ham om hva Gud har gjort og gjør i livet hans.
Ungdomspastoren i Filadelfia, Kristiansand tror at et liv der man lærer å søke og lytte til Gud er utgangspunktet for en spennende mirakelhverdag.
Muslimen som møtte Jesus i en drøm, og som skal døpes på fredag. Politimannen han traff på pizzarestaurant og som han fikk lede til Jesus.
Ungdommen som var i en troskrise, men som Thor-Harald fikk gi et oppmuntrende ord fra Gud til så han fikk troen tilbake på sikker grunn. Dette er bare noen eksempler på historiene Evenstad spontant forteller om.
– Det største for meg er å se hvordan Gud har omsorg for enkeltmennesker, og hvordan han griper inn. Jeg ønsker å lære ungdommene jeg leder å søke Gud. Det handler ikke først og fremst om hvor mange minutter eller timer man er med Gud, men om å lære seg å lytte til hva Gud har på hjertet, sier Evenstad.
Fotball og familie
Vi møter tobarnspappaen hjemme i familiens stue på Strai utenfor Kristiansand. I går var det studentmøte, i dag er det ungdomsmøte og i morgen trener han sønnens fotballag, som snart skal spille cup.
– Hvordan holder du og kona balansen i det hektiske hverdagslivet?
– For Camilla og meg handler det om å disponere tiden vår smart, slik at det blir rom for kvalitetstid med oss som par og familie. Ellers hadde det ikke fungert, sier han med et smil.
– Å være fotballtrener for sønnen min, Conrad, er også et slikt kvalitetsvalg. Da er han i fokus, for livet handler ikke bare om menighetsarbeid. Det er noe både han og jeg setter pris på.
Nullpunktet
17 år gammel kom Evenstad flyttende fra Farsund til Kristiansand. Etter mange gode år i Filadelfia-menighetens ungdomsarbeid på 90-tallet, opplevde miljøet en vanskelig tid etter årtusenskiftet, noe som resulterte i en kraftig reduksjon i møtebesøkende.
– Rundt 2005 var vi på et slags nullpunkt. Samtidig jobbet Gud med oss som var igjen, og flere av oss opplevde en omstart i forhold til å ha en oppriktig og ærlig vennskapsrelasjon med Jesus.
De ungdommene som var igjen ville starte på nytt. De la ned all møtevirksomhet og alle ansvarsoppgaver, og ble enige om å møtes for å be.
– Vi kjente at fokuset skulle være på gudsnærvær, så skulle resten komme av seg selv. Om vi har alt av lyd og lys, men ikke kan lede folk inn i en gudsrelasjon, så hjelper det ingen, fortsetter Evenstad.
Stille hyrde
Miljøet vokste til mellom 50 og 100 personer, og i 2006 ble Thor-Harald ansatt som ungdomspastor, til tross for at han ikke så på seg selv som en ledertype.
– Jeg var vant med at ungdomspastorer var tydelige og sterke skikkelser. Jeg så ikke for meg at jeg kunne «fylle de skoene». Jeg er nok mer den stille hyrdetypen som ikke selv liker å stå i fokus.
Miljøet fortsatte å rette fokuset på livet med Jesus i hverdagen, og tid til å søke Gud. Thor-Harald mener det er selve DNA-et i ungdomsarbeidet i dag.
– Vi har bevart troen på å la ungdommene selv få slippe til med historier om livet med Jesus i hverdagen. Når de selv forteller om hvordan Jesus er med i både gode og vanskelige stunder, skapes det en lengsel i de andre etter selv å gå dypere i sin Jesus-relasjon, sier han.
Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave denne uken. Kjøp eAvis her
Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her