Festivalens grasrot

I dag blir det bowling, ansiktsmaling, trampoline og sekkeløp før lunsj, roper barnesjef Kåre Skuland ut til møterommet 50- 60 barn.

Gruppeinndeling er i anmarsj. Barnemøte er akkurat over. Skuland avslutter barnemøtet med budskap om å spre evangeliet ut over planeten. Barna krøkes tidlig på Jesusfestivalen.

– Der er vi alle. Nå går vi, sier Therese Annett Paulsen (24). Hun begynner å vandre med en hale på 8-10 unger bak seg.

Ektemannen Ole-Henrik (27) er like aktiv. Han jobber teknisk blant annet med å rigge scenen klar før møtene. I tillegg synger han i et av Jesusfestivalens lovsangsband.

– Det er to ting som er alfa og omega for sommerfestivaler som denne: Herren og frivillige, slår Jesusfestivalens barnesjef, Kåre Skuland, fast.

Slummen

– Jeg begynte å sitte barnevakt da jeg var 9-10 år. Det elsker jeg, forteller Therese Annett, som også er søndagsskolelærer ved Jesus Church sin nye menighet i Kolbotn som ligger et par mil sør for Oslo.

Therese Annett har flyttet mye rundt i barndommen. Trøndelag, Kristiansund og Tønsberg nevnes. Nå har hun slått seg ned på Nesodden utenfor Oslo sammen med sin mann og sin ett år gamle jente. Hun blir tatt vare på av besteforeldrene til Ole-Henrik mens mor og far er på Ekeberg.

Ole-Henrik er avdelingsleder på en Expert-butikk i Oslo sentrum. Therese Annett er derimot ved valgets kval når det gjelder fremtiden. Skal hun begynne å studere eller jakte jobb? Valgene ble utsatt fordi hun følte kallet til Brasil. I to år jobbet det nygifte ekteparet med gatebarn i Rio de Janeiros velkjente favela.

– Hvorfor akkurat Jesus Festival?

– Det er jo menighetens sommerfestival, så det er naturlig at vi hjelper til. Jeg synes vi medarbeidere blir tatt veldig godt vare på også. Det er sosialt, og vi får med oss en del av møtene med John og Lisa Bevere. Jeg har lest en del av bøkene deres og liker de godt, forteller Therese Annett, som legger til at det er ektemannen som har vokst opp i bevegelsen Stefan Christiansen startet opp på slutten av 90-tallet.

«First price»-bowling
Nedover trappene går det. Rundt og rundt. Til slutt entrer vi bowlinghallen. Det vil si, bowlinghallen er lang gang flankert av dører som leder inn til garderober. Ikke unaturlig det, vi befinner oss i en av Oslos mest tradisjonsrike idrettshaller. Kvinnehåndballaget Bækkelaget spiller hjemmekamper her.

Kreativiteten stopper uansett ikke her. I bowling er det ti kjegler som skal rives ned av en tung bowlingball. Vel, i dette tilfelle er kjeglene byttet ut med tomme First Price halvannenliters vannflasker med kullsyre. Bowlingballen er skiftet ut med en håndball med minimalt av luft.

– Alle må stå på rekke. Ett kast, så må dere stille dere bakerst igjen, sier Therese Annett med myndig røst. Det er helt tydelig at hun vet å håndtere barn.

Det hyles av glede i det flaskene flyr i alle retninger. Barna elsker det.

Selv John Bevere må stoppe opp. Han er riktignok over femti år, men det er noe friskt og sporty over mannen som bor ved foten av Rocky Mountains, Colorado Springs.

– Riv dem ned! roper Bevere med ekte entusiasme. Han får med seg tre-fire kast fra de 40 år yngre bowlingutøverne, før han haster videre til voksenmøte i hovedhallen.

Fellesskap og disiplin

Treffende nok er barn en del av tematikken også på voksenmøte. I en slags halvmåne sitter ekteparet Stefan og Anne Christiansen og ekteparet Bevere på hver sin barkrakk. Gjennom en lettbent panelsamtale skal det på en passe personlig og opplysende måte prates om ekteskapet og oppdragelse.

Lisa forteller om at én av hennes fire sønner måtte forklare hans gode oppdragelse overfor en kamerats mor. – De spilte kort med oss, og de ga oss ris, kom det rapt fra guttungen.

Underforstått: Fellesskap og disiplin er nøkkelen, konkluderer Lisa. Responsen fra salen er nikkende.

En liten sveip med blikket utover Ekeberghallen forteller at det er færre som får med seg familieveiledningen fra podiet enn ønskelig. Det er rader på rader med tomme stoler. I løpet av de tre formiddagene har Korsets Seier registrert et snittbesøk på mellom 100-150 mennesker. Det er imidlertid satt ut stoler for det tre-firedobbelte – kanskje mer.

Dagen før avsluttet Stefan Christiansen formiddagsmøtet med å mane deltagerne til å spre det som skjer i Ekeberghallen slik at flere skal få høre. «Flere må få høre det fantastiske John og Lisa har på hjertet for oss her på Jesusfestivalen. Spre det på Facebook. Spre det på Twitter».

Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave denne uken. Kjøp eAvis her

Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her