Kvinnen bak mannen

Dr. Kim Sung-hae Cho, eller «Dr. Kim» som vi europeere får lov til å kalle henne, er kona til den koreanske pastoren David Yonggi Cho, leder for verdens største menighet.

Da Korsets Seier møtte henne på Olavsgaard hotell, var hun tidlig ute med å fastslå én ting: Det er lov å bli lei av kirken, det er faktisk helt naturlig. Det kan til og med være sunt om det fører til konstruktive forslag og kanskje endringer.

– Jeg var lei. Vi var fem medlemmer i menigheten og kirken var lutfattig. Jeg var 14 år og skjønte ikke helt hvorfor jeg måtte sitte der, forteller Dr. Kim som understreker at hun ikke klaget der og da, men i ettertid har hun gått ut med det som en advarsel.

Ett av Dr. Kims budskap er at det er fullt mulig for en kirke å være kjedelig og irrelevant, og at det ikke er noen sak å bygge en slik menighet.

 – Det utfordrende er å bygge fellesskap som treffer en nerve i samfunnet og i samtiden, mener Dr. Kim.

Hun snakker rolig og lavt, men likevel med en myndighet det er vrient å sette ord på.

Dyrk talenter

En relevant menighet oppmuntrer sine medlemmer til å bruke og forbedre sine personlige evner og egenskaper, ifølge Dr. Kim.

– I kirken følte jeg at mine talenter var overfladiske. Jeg var flink i språk, til å spille piano og å undervise. Men da jeg fikk oppleve Den Hellige Ånd som 14-åring, forsto jeg at kristne med nyttige egenskaper for samfunnet betyr innflytelse. Mitt budskap er «ikke undervurdér dine talenter, investér i dem», sier den lille damen.

– Mitt syn på menigheten min endret seg, blant annet fordi jeg ble oppmuntret til å investere i de gavene Gud hadde gitt, men også fordi det handler om å velge. At moren min startet menigheten, holder ikke. Jeg må faktisk velge. Etter at jeg valgte Jesus selv, ble menigheten helt forandret for meg.  

Mirakellandet

I 1958 startet den unge, nyutdannede teologen David Yonggi Cho det som i dag heter Yoido Full Gospel Church, som nevnt blant annet sammen med moren til Dr. Kim. Det gikk tregt i begynnelsen, og menigheten var lutfattig. Den første tiden hadde de bare et telt, etter hvert fikk de tilgang på en nedrevet mur og en grønn presenning. Sør-Korea var et u-land og enda fattigere enn kommunistene i nord.

Resten er historie, som det heter, men i dette tilfellet rettere sagt en mirakuløs historie. Fra 50-tallet til i dag har menigheten Yoido Full Gospel Church gått fra en håndfull kirkegjengere til 800.000 medlemmer, antall evangeliske kristne i Sør-Korea har gått fra én til 36 prosent og landets økonomi har vært et kapitalistisk eventyr uten sidestykke.

Åndelig sjekking

Utover 60-tallet begynte både landet og menigheten å gå bedre, og endelig hadde Yonggi Cho sjanse på jenta han hadde likt lenge, Kim Sunghae. I pastorens jakt på den unge jenta han elsket har historien blitt en legende i hjemmemenigheten, en historie den gamle damen på 75 år tilsynelatende liker å fortelle:

– Menigheten var midt i et medrivende bønnemøte da David, fullspekket av den farlige kombinasjonen vill forelskelse og en åndelig opptur, tok mot til seg og konfronterte sin framtidige svigermor med myndig røst: «Så sier Herren, mannen du ser foran deg skal gifte seg med din datter,» forteller Dr. Kim.

Hun klarer ikke la være å smile selv om hun nok har fortalt denne historien hundre ganger før.

– Det gikk ikke mange sekundene før han forsto hvor dumt det hele ble. Han ble så flau og rødmet fra topp til tå, flirer hun.  

Europas mangler

– Menigheten din har i dag ca. 25.000 cellegruppeledere. Det er mer enn antall medlemmer i Europas største menighet. Hva kan Norge og Europa lære av Sør-Korea?

For første gang må hun tenke seg om. Det er kanskje ikke så lett. En gang i tiden var det Europa og Nord-Amerika som tok evangeliet med til hennes hjemland. I dag er det nesten snudd på hodet.

– Våre menigheter kan ikke bare drive rundt, vi må sette mål. Og for å nå målene må vi jobbe. Menneskene i Det nye testamentet satt ikke i menighetene og ventet på vekkelse. Med hardt arbeid kommer innflytelse, mener Dr. Kim.

Og at verdens største menighet har innflytelse, er nok tilfelle. Presidenten i Sør-Korea, Lee Myung-bak, ringer jevnlig til Dr. Kims mann for å diskutere politikk og for å få råd.

– Jeg frykter at europeere er mest opptatt av å tjene mer og jobbe mindre. Husk at Bibelen sier at vi skal jobbe seks av sju dager i uken.
Dr. Kim retter etter hvert skytset mot den europeiske velferdsstaten.

– Samfunnsstrukturen i Sør-Korea gir kirken rom til å opptre som velferdsstat fordi den ikke er så omfattende utbygd som i Norge, sier Dr. Kim, før hun lener seg litt tilbake og smiler mildt.

– Du vet, jeg har ikke alle svarene. Mange ganger sitter mannen min og jeg og analyserer hvorfor det og det skjedde. De fleste ganger vet jeg ikke, og det beste svaret jeg kan gi er at Gud har sett i nåde til Sør-Korea. Han har velsignet oss så rikelig.

Ektepar og team

I dag er Dr. Kim president ved Universitetet Hansei som i dag har 4.000 studenter. Hun er professor i musikk, spesialisert innen piano. Hun drar også verden rundt og forkynner – akkurat som sin mann.

– Din mann, Dr. David Yonggi Cho, har blant annet sagt at dere to er et kraftfullt team. Han mener at dine egenskaper har vært vel så viktige for å bygge menighet som hans. Hva slags egenskaper snakker han om da?

– Når vinden blåser, står jeg fast. Jeg blir ikke motløs, slår det rapt tilbake fra den lille, men sterke damen fra Sør-Korea. KS