Mona levin (72) tror ikke jødehatet i Norge vil forsvinne med det første. Men hun lar ikke være å kjempe av den grunn.
– Denne uken deltok du i P2 og Aftenpostens direktesendte debatt om jødehat. Hvorfor trengs en slik debatt?
– Fordi antisemittismen igjen er blitt tydelig. Mye skyldes generell mangel på kunnskap om jøder i Norge, og mye skyldes den nye innvandringen. Mange muslimer kommer fra land der jødehatet indoktrineres. Her i landet får de støtte i gamle, norske antijødiske holdninger, i venstresidens ensidige kjør mot Israel, med konspirasjonsteorier og benektelse av Holocaust. Og myndighetene gjør ikke en god nok jobb når man får vite at jødiske skolebarn mobbes, at «jøde» er et vanlig skjellsord, og at det kastes flasker mot jøder og synagoger. Andre sier kanskje at dette er rampestreker, men det som startet med knuste ruter, endte med gasskammeret for 70 år siden.
– Fire av ti nordmenn sier at deres holdning til jøder påvirkes av staten Israels handlinger. Hvorfor er det så vanskelig å skille mellom jøder og Israel?
– Det er et godt spørsmål. I Norge er det veldig mange som ikke forstår at jødenes historie i Norge er norsk historie. I debatten ble det nevnt en ny undersøkelse som viser at 58 prosent tror at norske jøder er mer lojale overfor Israel enn overfor Norge. Det er en helt absurd tanke, men særlig venstresiden stiller jøder i Norge ansvarlige for den israelske regjeringens politikk.
– Hvordan?
– Gjennom et rabiat israelshat ofte uttrykkes i mediene. Gjennom dette får unge muslimer med slike holdninger fra hjemlandet ammunisjon videre. I Dagsrevyen sa en reporter at når det kommer så mange, nye eksempler på at jøder blir angrepet i Europa, er det noe jødene har funnet på for å dra fokuset vekk fra hva som skjer i Gaza. Det oppmuntrende er at det finnes muslimer i Norge som går i rette med slike antijødiske holdninger. Det er ofte unge kvinner. De er både sterke og modige.
– Hvorfor vekker hets mot jøder så lite debatt i Norge?
– Fordi det ikke angår nordmenn generelt. Det gjorde det ikke under krigen heller, derfor kunne en tredel av jødene stille og rolig føres ut av hjemmene sine og inn i gasskammerne. Etter krigen var også rettsvesenets behandling dårlig, og det er ikke bedre i dag. Da Arfan Bhatti skjøt mot synagogen i Oslo ble han først anklaget for terror. Det ble han ikke dømt for, men jeg kan forsikre deg om at norske jøder følte seg terrorisert. Det er tungt å fronte slike betente saker, særlig når folk i regjeringen egentlig avfeier det og sidestiller det med hets mot muslimer.
– Hva mener du er forskjellen mellom jødehat og muslimhets?
– Forskjellen er Holocaust. Veien dit kjenner vi. Ahmadinejad, presidenten i Iran, sier han vil utslette den Israel, men avfeies med at «han mener det ikke». Det sa man om Hitler også i starten. Husker man ikke fortiden, har man ingen framtid.
– Hvordan kan vi bekjempe jødehatet?
– Skolen er viktig, kommunene og rektorene må være sterke, som Kristin Halvorsen sa i debatten. Mediene kan ikke være så ensidige mot Israel at de aksepterer vold mot jøder i Norge, og det er altfor lav bevissthet blant politikere. Og så må man være mye klarere på at den jødiske historien i Norge er en del av norsk historie. Skoleklasser inviteres til Jødisk Museum, og en lærer presterte å svare «jo, jeg skal ta med klassen på besøk den dagen Palestina er fritt». Han fatter ikke at museet viser norsk historie. Vi kjemper mot uvitenhet, inngrodde forestillinger og nedarvede fordommer. Når det har vart så lenge, har jeg ikke noe stort håp om at det plutselig skal opphøre. Men man kan ikke la være å kjempe av den grunn. KS
Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave denne uken. Kjøp eAvis her
Ønsker du å abonnere på vår papirutgave? Bestill Korsets Seier her
VIL KJEMPE: Mona Levin (72) er tidligere journalist i Aftenposten, forfatter og teaterkritiker. Hun frykter at innvandringen fører med seg jødehat.
