Vi i høyrisikogruppen

Midt blant pedantiske fariseere vandret en som levde helt uten synd – mannen Jesus fra Nasaret. Man kunne tro at disse ville gjøre felles sak mot synden i samfunnet. Det gjorde de ikke. Den syndfrie og de «nesten syndfrie» gikk dårlig i hop. Aldri brukte Jesus skarpere skyts enn mot fariseerne og de skriftlærde som ønsket å framstå edle og rett skafne.

Hoderystende så de fornemme at han som var freidig nok til å kalle seg Guds sønn holdt lag med landssvikere, horer og andre med tvilsom karakter. Han forsvarte dem som arbeidet på sabbaten, spiste med uvaskede hender, ja, til og med en kvinne som var ferska i feil seng, lot han være å fordømme.

Jesus hadde stor toleranse for dem som ikke fikset livet og nulltoleranse for dem som mente at de klarte seg bra. Er det noen grunn til at han skulle være annerledes i dag?

Jeg for min del røyker ikke, drikker sjelden, banner ikke og har aldri vært fengslet. Det samme gjelder kanskje de fleste av KS’ lesere? Vi tilhører en høy­risikogruppe.

I dag kritiserer man skilsmisse, gjengifte og homofili. Fellesnevneren før og nå er at de som advarer ikke selv rammes av advarselen. Det er vel ingen grunn til å tro at ikke Jesus også i dag vil bruke harde skyts mot dem som mener noe om hva andre bør gjøre? Jesus hadde stor toleranse for synd – den sonet han. Men han kan ingenting gjøre for den som er selvgod.