Det viktigste for Erwin McManus (51) er at mennesker rundt ham blomstrer. Derfor er kreativitet alfa og omega i menigheten Mosaic.
Ute snør det, men vi sitter godt og varmt innendørs på en kafé i Sør-Tyskland. På andre siden av bordet sitter en mann som innehar 12. plassen på lista over de 50 mest innflytelsesrike kristne lederne i Amerika. Til daglig leder Erwin Raphael McManus kirken Mosaic i Los Angeles, i tillegg til å ha skrevet ni bøker, lede et nettverk for kunstnere, lage kortfilmer og lede et nettverk med rundt 3.000 kirker over hele verden. Midt oppe i dette er det likevel familien som er viktigst. Kona Kim, de to barna Aaron og Mariah og fosterdatteren Paty, er selve livsnerven i alt han gjør. Mens vi sitter og snakker, henvender han seg stadig til datteren som sitter ved nabobordet. Å være pappa er det viktigste.
Verdier
Praten går om løst og fast, men et tilbakevendende tema er kirke, lederskap og mennesker. Erwin har en noe annerledes filosofi rundt dette med kirke og lederskap enn mange andre. Dette bærer også Mosaic preg av. Verdier står sentralt i tenkningen, og også ønsket om hvem kirken er til for.
– Det som driver oss er en sterk forpliktelse og overgivelse til sannheten, sier han engasjert.
– Kjennetegnet på Jesus var at folk følte seg hjemme i hans nærvær. Derfor er det viktigere for oss at folk føler en tilhørighet før de tror. Troen vokser best i et miljø hvor folk føler seg hjemme, fortsetter han.
Kjent for kjærlighet
Mosaics visjon er at de skal være en kirke som lever i tro, er kjent for kjærlighet og som formidler håp. Og dette er ikke noe de tar lett på. Derfor ser Erwin på seg selv mer som en kunstkurator eller orkesterdirigent, hvis jobb ikke er å gjøre alt selv. Hovedoppgaven blir å få fram det beste i mennesker, og som et resultat av dette har Mosaic blitt et allsidig og sammensatt miljø hvor alle de ulike gavene og talentene i menigheten får blomstre.
– Ofte føler mange pastorer at de må kunne alt og at de må presse sin visjon for ting igjennom for enhver pris. Jeg tror ikke denne typen autoritært lederskap er bra, derfor velger jeg i stedet en mer indirekte stil. Det er viktigere å frigjøre mennesker til å oppdage og leve i sine gudgitte drømmer, enn å skape et homogent felleskap som skal tjene mine visjoner.
– Men skaper ikke det en del utfordringer?
– Jeg vil heller ha disse utfordringene enn det som kommer med et homogent miljø. Homogenitet er utdatert og samfunnet er ikke homogent lenger.
Postmodernisme
Erwin begynner å filosofere og legger ut om hvordan verden har forandret seg de siste 100 årene, hvordan menneskers levesett og tankesett har forandret seg, og hva postmodernismen har gjort med samfunnet.
– Dagens mennesker får innspill fra alle verdens hjørner, og individualismen gjør oss mer og mer forskjellige. Framtiden er derfor allsidig og sammensatt, og dette må vi ta konsekvensen av. Den homogene kirken er derfor også utdatert. Flere og flere mennesker er annerledes og passer ikke inn i normen som megakirkene og andre kirker ofte setter.
Drømmen om en kirke som forandrer verden ligger dypt i hjertet hans, og det lyser engasjement når han snakker om den.
– En god kirke måles ikke ut ifra hvor mange mennesker som går der, men hvor mye godt den gjør for verden. Jeg vil heller lede en kirke med 50 mennesker som gjør noe godt for verden, enn å lede 10.000 mennesker som er opptatt av seg selv. Kirken er per definisjon misjonerende og all misjon har sin kontekst i kjærlighet.
Les hele intervjuet med Erwin McManus i denne ukens KS.
