Det ropes som regel både bekymringsfullt og høyt når våre myndigheter lager lovtekster som går på tvers av våre bibelske standpunkter.
Når Paulus skriver sitt brev til menigheten i Roma, henvender han seg på mange måter til en sammensatt og brokete samling mennesker i tildels vanskelige omstendigheter.
Det var uten tvil turbulente tider. Forståelsen av hva den kristne tro faktisk innebar, var på denne tiden sprikende, og Paulus ser det således nødvendig å skrive en rekke lærebrev for å klargjøre hva det hele dreier seg om.
Romerbrevet blir i denne sammenhengen stående som en bauta og har av mange blitt kalt «verdens viktigste brev». Det er mye å skrive om: Synden, rettferdighet ved tro, nåden, forholdet til loven, hvordan leve med hverandres forskjellighet og som en mindre del av brevet; troen på seier uansett omstendigheter.
For det skal sies; den romerske militærstaten ga den kristne menigheten svært dårlige betingelser. Her fantes det ingen lovtekster som sikret kristne rettigheter. Hverdagen besto mer av aktiv forfølgelse, trakassering og undertrykkelse.
Realitetsorientering.
I Romerbrevets kapittel åtte gir Paulus derfor menigheten en realitetsorientering som til tross for beskrivelser av vanskeligheter ender opp med et positivt fortegn. Han skriver: «Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?
Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss.
Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Som det står skrevet: ’For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer.’ Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre» (Rom 8,31-38).
Allmektig.
I teksten kommer det fram et tydelig moment: Paulus’ Gud er mektigere enn alle omstendigheter. Beskrivelsen av lidelsene og vanskelighetene er nøkternt listet opp, men utbroderes i liten grad.
Det som finner størst plass i teksten er beskrivelsen av den suverene og allmektige Gud. Han som uansett manglende privilegier, undertrykkende statsmakt og ufordelaktig behandling vil gi sitt folk seier. Paulus’ positive grunnholdning til framtiden kommer tydelig fram gjennom hans retoriske spørsmål «Er Gud for oss, hvem er da mot oss?»
Kristne engasjerer seg i politikk og slåss for å sikre lovtekster som skal bevare en kristen selvforståelse i samfunnet, noe som selvfølgelig er bra. Hva staten gjør er ikke uviktig, og Paulus oppmuntrer oss derfor til å «be for konger og alle i ledende stillinger» (1 Tim 2,2).
Likevel må vi ikke miste hverken proporsjonene eller den kristne historien av syne.
Vekkelse og utbredelse av Guds rike har sjelden hatt sin årsak i en privilegert kirke. Det er heller tvert imot. Historisk sett har det ofte vært den forfulgte kirke som har vunnet fram, og Romerriket er således et godt eksempel. I vår nåtidige historie trenger vi ikke gjøre mer enn å kaste et blikk på Kina der en underpriviligert kirke stadig vinner terreng.
«Er Gud for oss, hvem er da mot oss?» Svaret på Paulus’ spørsmål burde fjerne alle framtidsdepresjoner på vegne av Guds menighet. Om myndigheter, lover og andre omstendigheter skulle være imot oss, så vil Gud alltid være for oss – og det holder. KS
